Denne orka eg ikkje lese ferdig. Det er synd at ein bok om eit slikt viktig tema skal bli øydelagt av kvalmande og oversentimentalt språk. Eg ga opp på side 148. Men eg synest framleis det er eit viktig tema.
Viser 4 svar.
Jeg nærmer meg ferdig med denne nå. Og jeg er tildels enig med deg. Jeg tvinger meg gjennom. Men det jeg nesten synes er verre enn det oversentimentale språker, er de ørten fremmedordene og vanskelige navnene på hver eneste side. Enkelte små avsnitt kan ha dette opp mot 10 ganger på 3-4 setninger, og det blir veldig slitsomt å lese. Så jeg føler historien drukner vekk i irritasjon over alle ordene.
Eg las The kite runner av same forfattar på engelsk. Den syntest eg ikkje blei like klam. Så det kan godt hende at mykje ligg i omsettinga. Eller at eg rett og slett kjenner det norske språket så mykje betre enn det engelske, og dermed i større grad let meg irritere over klisjèar på norsk enn på engelsk.
Jeg har også lest denne, men på engelsk. Jeg er delvis enig, men greide å komme meg gjennom boka, så jeg lurer nå på; er det forfatteren eller oversetteren som har bomma?
Sist sett
