Han skildrer fantastisk frem til revolusjonen, og mister fokus når han inntar fugleperspektiv. De gode personene forsvinner ett eller annet sted etter midtveis. Før det er det mulug å kjenne lukten av ris og saffran.
Gripende og sikkert sannferdig. Abdolah vil likevel for mye på en gang. Til tross for det; Les den!
Sist sett
