Bokelskere.no

En moderne og aktuell tekst i dagbokformat, utgitt i 1905. Mesterlige og gripende skildringer av en ung leges moralske kvaler når han føler han må ta ett liv for å spare et annet. Språket (svensk) er poetisk og suggererende, ispedd pussige refleksjoner over livet og kjærligheten. En favotittbok!

Denne boka var noe annet enn jeg hadde tenkt. Jeg kom litt ”baklengs” til den, som en slags forløper til ”Mordets praksis av Kerstin Ekman.

Ofte liker jeg bøker med et nøkternt språk, da det som beskrives ikke alltid er så hyggelig - henfallen til krim-sjangeren, som jeg er. Men i denne boka er det en betydelig intensitet i språket, og jeg liker det også, det er det som gjør boka til den klassikeren den er.

Hele boka er en monolog, i den forstand at det er doktorens dagboknotater, hvor han snakker til seg selv. Filosoferer, er muligens den beste beskrivelsen. Om ikke alle doktorens tanker er like rene og vakre, finnes det potensielle sitater på nesten hver eneste side, og det er det ikke mange bøker som kan matche.

Da jeg registrerte denne boka dukket det opp en del anbefalinger av beslektede bøker. Dette er et litterært landskap som stort sett er ukjent for meg, men som virker interessant. Spennende – og jeg ser fram til å utforske det videre.

Helt enig i det du skriver om at f orfatteren filosoferer. Og det er akkurat det jeg liker ved den, fordi det får meg selv til å tenke. Dessuten er den veldig poetisk og ganske "skremmende".

Ja, denne boka er veldig god.

Eg har lese spin-off-boka til Bengt Ohlsson, Gregorius også, som fortel heile historia frå Gregorius sitt perspektiv. Det er ganske spennande å lese begge desse bøkene. Eg har kjøpt den siste som kom nå for eit par år sidan, som heiter Fru Helga Gregorius også, men den har eg ikkje lese ennå.

Var ikke klar over Bengt Ohlsson, den skal jeg skaffe meg. Har dessuten nettopp kjøpt Kerstin Ekmans Mordets praktik, som vel også er en spin-off bok. Tror den er bra.

Slutter meg til alt som er skrevet over og under om denne boken. En av de beste bøkene jeg har lest. Nesten ingen overflødige ord. Han skiver så bra at han overbeviste meg om at skjærgården faktisk ikke er så fantastisk.

Det er en mesterlig liten bok, ganske finurlig, temmelig svart, en historie med en psykologisk nerve som i bunn og grunn handler om ensomhet, seksualitet og moral.

Boka utkom i 1905, og skapte furore. Den var uhørt provoserende for sin samtid. Både tema og det faktum at doktoren og presten framstilles helt annerledes enn det som var vanlig, kan ha bidratt til dette. Mest tror jeg likevel provokasjonen skyldes Fru Gregorius, Helga, som framstilles som en selvstendig kvinne som bestemmer over sin egen seksualitet. Det kan ha vært drøy kost for både doktorer og prester, vil jeg tro.

Doktor Glas må være en av verdens aller beste bøker om det almenne fenomen som heter ensomhet.

Helt enig, jeg leste boken for cirka 40 år siden, og vender stadig tilbake til den når noen ber meg anbefalle en god svensk bok. Husker jeg fikk det som på norsk kalles bakoversveis når jeg leste den. Det eneste negative var at boken tok slutt altfor fort. Tynn men vanvittig bra.