Avslutter året med fine refleksjoner/erfaringer rundt fugletitting. Bildøen velger å ta seg et "fugleår", altså et år hvor hun dyrker interessen fugletitting (som hun bare såvidt hadde vært borti forut). Boka følger henner gjennom året, men mest som essay-aktige refleksjoner. Hun trekker inn spennende fakta om en del fuglearter og ser på fugler i både små og store sammenhenger. Boka fordeler fokuset sitt mellom fugler, fugletittere og Bildøen selv, og de tre delene er elegant fletta sammen på en måte som gjør boka både personlig og informativ.
Boka var en julegave til meg valgt med kirurgisk presisjon, da jeg har fundert på fugletitting lenge. Jeg har ikke kasta meg uti noe, og kan fremdeles knapt navnet på noen fugler - men det er noe oppbyggelig med å bruke fritiden på å forstå og beundre naturen. Og særlig det ekstra nivået en hver tur ut døra får, når en kan dra kjensel på fuglesang, kjenne igjen fuglearter og forstå oppførselen deres. Boka viser fint hvor spennende en slik hobby kan være - men det kommer også frem at det krever en del arbeid å bli dyktig. Kanskje er det denne terskelen som gjør at jeg ikke har grepet fatt i det selv?
Boka er også (nok) en dyster advarsel om hvilken vei det bærer hen for naturen og artsmangfoldet. Bildøen prøver også å peke på noen positive utviklingstrender, men de er forsvinnende små i forhold de voldsomme negative endringene som skjer i fuglebestander og -habitat. Obligatorisk førstegangstjeneste burde vært bytta ut (eller supplert med) obligatorisk speidertjeneste.
Sist sett
