Denne boka kjøpte jeg på Mammut for noen år siden, så jeg var spent på hvordan den var. Nå når jeg er ferdig, er jeg ikke helt sikker. Temaet er interessant, men jeg lurer på om det hele egentlig ble litt klisjéfylt... Dette er en ganske lang historie på bare litt over 200 sider. Kanskje boken hadde blitt bedre om forfatteren hadde jobbet mer med språket og utvidet historien litt. En ting jeg reagerte på, var at boken består av kun 5 kapitler. Kapitlene ble derfor ganske lange, og kunne nok vært oppdelt litt bedre. Dessuten vekslet synsvinkelen på å være hos både Sara, Maryam eller en allvitende forteller. Det synes jeg også ble litt rart. At synsvinkelen skifter kropp er helt ok, men når den også blir allvitende blir det nesten litt rotete. Kanskje det var meningen.
Alt i alt er Safrankjøkkenet en lettlest bok med en fin historie jeg gjerne kan anbefale, men dette blir nok ikke en bok jeg kommer til å huske. Til det var den ikke spesiell nok.
Sist sett
