Bokelskere.no

Hjerteskjærende historier fra Afrikas blodige historie.

Her er mine inntrykk - etter å ha lest boka:

Journalist og utenrikskorrespondent i NrK Tomm Kristiansen utga i 2006 boka "Afrika - en vakker dag". Fra før av hadde han utgitt hele ni bøker, alle om Afrika, uten at jeg har fått med meg en eneste en av dem ... Etter å ha lest "Afrika - en vakker dag", skjønner jeg at det er på tide å gjøre noe med dette.

Forfatteren innleder boka med å fortelle om fotografen Kevin Carters prisvinnende bilde (Wanting a meal) med motiv av en gribb som sitter ved siden av et utmagret og døende pikebarn og venter ... Dermed var tonen for boka satt for mitt vedkommende, og store deler av den ble lest (eller rettere sagt: hørt) med gråten i halsen.

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet av denne boka. Kanskje et mer optimistisk bilde av Afrika enn det jeg fikk servert? I stedet ble det en elendighetsbeskrivelse så sterk at jeg til tider hadde store problemer med å fordøye det jeg leste. For Kristiansen gaper over mye - tidvis kanskje for mye? Han har så mye på hjertet, så mye han har sett som han vil presse inn i denne boka.

Forfatteren beskriver sannhetskommisjonens arbeid i Sør-Afrika under ledelse av tidligere biskop Desmond Tutu, korrupsjonsskandalen rundt Winnie Mandela, Mandelas suksess i et Sør-Afrika med en hvit befolkning som holdt pusten da de svarte fikk stemmerett fordi de fryktet represalier som aldri kom ... Videre skriver han om Robert Mugabes tilraning av all makt i Zimbabwe, noe som førte til at det meget velfungerende landet ble styrt rett inn i katastrofen. En ting var nemlig å ta fra de hvite farmerne jorda deres, men det var ingen kompetente farmere til å overta driften av gårdene etter at de hvite enten var drept eller hadde flyktet. Dessuten gagnet overtakelsen ikke folket som sådan, kun en liten maktelite ... Vi får også høre om Idi Amins brutale styresett i Uganda, inntil han ble styrtet i 1978/79, og om folkemordet i Rwanda i 2004. Bare for å nevne noe ...

Det var faktisk ekstra sterkt å høre denne boka bli lest av forfatteren selv. Med en stemme som en mitraljøse dundrer han løs med sine budskap. I begynnelsen fikk jeg inntrykk av at hans formål med boka var å tegne et annet og mer optimistisk bilde av Afrika enn det vi får fra media. I stedet opplevde jeg at han forsterket det bildet jeg allerede hadde. Det var som å sitte foran Dagsrevyen og høre innslag på innslag med Tomm Kristiansen som utenrikskorrespondent fra Afrika. Det hele ble både nært og sterkt. De beste partiene av boka synes jeg var da forfatteren beskrev egenopplevde ting.

Enkelte har kritisert forfatteren fordi de mener at han ikke graver dypt nok i årsakene til Afrikas problemer. Han burde endelig ha kunnskaper nok. For meg som verken er statsviter, historiker eller lignende, og som kanskje av den grunn kanskje ikke stiller meg kritisk nok til stoffet som blir presentert i boka (?), var Kristiansens forsøksvise analyser på årsakene tilstrekkelige så det holdt! Det finnes antakelig ingen fasitsvar på hva som er årsaken til hva - utover de vanlige forklaringsmodellene om at kolonimaktene ødela Afrika, og at verdens øvrige markeder (som f.eks. EU) senere har stengt Afrika ute fra en reell konkurranse slik at landene aldri vil klare å komme opp på det samme økonomiske nivået som resten av verden. Dette kombinert med manglende erfaringer med demokratisk styresett, har gjort at litt for mange av landene på det afrikanske kontinent har vært sårbare for despoter, som har tilranet seg makten og tilgangen på alt av ressurser. Selv der forholdene faktisk lå til rette for suksess, ble dette altså ødelagt. Sultkatastrofer, borgerkriger og tidvis også folkemord har fulgt i kjølevannet ...

Det er lett å kritisere Tomm Kristiansens bok som for unyansert, siden han gaper over så mye. Det han i alle fall har oppnådd hos denne leseren, er et brennende ønske om å lære mer om Afrikas historie! Jeg har vært i tvil om jeg synes denne boka fortjener terningkast fire eller fem, men har endt med terningkast fem. Denne boka ruver nemlig helt klart over bestselgerne som hos meg gjerne ender med terningkast fire. Mange av historiene i boka om gruoppvekkende overgrep, mishandling og drap, kommer jeg nemlig aldri til å glemme ...

Denne boka har jeg et ambivalent forhold til. På den ene siden er Kristiansen god til å gi innblikk i ulike afrikanske lands politiske eliter og virkningen av deres handlinger for vanlige folks liv. På den annen side gaper han kanskje over litt for mye og går egentlig ikke i dybden på noe. Mye er vondt å lese. Og som leser tenker jeg at om ofrene skal utleveres, og leserne utsettes, for det skrekkeligste faenskapet under folkemordet i Rwanda, så må det være fordi det tjener en hensikt. Jeg blir sint og opprørt. Og vet ikke om jeg helt liker at forfatterens hensikt kun ser ut til å være å fortelle meg hva som skjedde. Jeg vil også vite hvorfor. Og forklaringen han finner i 2.etg på museet i Kigali tror jeg er for lettvinn. Spørsmålet "hvordan kunne det skje? 800.000 - 1million mennesker slaktet ned av sine landsmenn på 100 dager?" Besvares med bilder fra Tjetjenia, Kosovo osv. Eneste forskjell sier Kristiansen er at i Rwanda har folk tilgitt hverandre. Altså en konklusjon som innebærer at alle folkemord er like. Kristiansen er forøvrig en svært god lydbokoppleser.

Skjønner din ambivalens; den er ikke annet enn veldig sunn. Hvordan ord balanserer langs en egg som synes umenneskelig. Men han har vært der. Han har en nærhet til stoffet, og det er kanskje mer enn nok. Mange journalisters forbilde Ryszard Kapuscinski har skrevet bøker som også har avstand i tid i seg; kanskje er Tomm Kristensens bok for tidlig skrevet? På den andre siden: Hvorfor ikke? Han kan da ikke gi alle svar? Og han gir deg god anledning til å tenke videre! Og meg.

Jeg har så vidt kommet i gang med lydbokutgaven, og du godeste! Jeg kjenner at jeg nesten er på gråten hele tiden. Tomm Kristiansens engasjerte oppleserstemme tar nesten innersvingen på meg! Det er godt mulig at han gaper over for mye og at noen av konklusjonene blir for lettvindte, men dette er først og fremst en slags dokumentar - ingen hovedoppgave! Jeg kjenner så langt på meg at dette er en viktig bok som kommer til å forandre meg selv og ikke rent få av mine holdninger (les gjerne: fordommer).

Enig i det meste. Det er en god bok på mange måter. Men forstår ikke kommentaren om hovedoppgave :) Det var ikke mitt poeng at TK burde skrevet forskning istedet, men at han brukte mye tid på å beskrive de grusomme handlingene og nesten ingen på årsakene til de. Noen ganger synes jeg ofre ikke ytes den respekten de fortjener, når hva det de ble utsatt for beskrives veldig detaljert uten at det er nødvendig for lesernes forståelse. TK balanserer hårfint, men siden få norske bøker av den typen han skriver omtaler det som skjedde i Rwanda tjener det antagelig i dette tilfellet en god hensikt.

Forøvrig må mitt første innlegg ses i lys av at jeg akkurat hadde hørt boka og som du også skriver, gjorde det vondt. Noen måneder etterpå vet jeg at TK har fortalt historier jeg fortsatt husker, og at hans bok fikk meg til å kjøpe en bok om folkemordet. Kanskje det var det han ville med boka:)

Kommentaren min om hovedoppgave var for å spisse det hele, og var ikke utelukkende en reaksjon bare på ditt innlegg. ;-) Hele mitt poeng var at dersom vi skal stille krav til at alt som fremkommer i en slik bok skal "stå seg" mot all forskning og overprøving i ettertid, så tror jeg terskelen for å skrive slike bøker blir vel høy. Og jeg ønsker å lese bøker som syder av engasjement - og dermed er det ikke til å komme forbi at det blir mye subjektivt også, som baseres på selvopplevde ting og ikke vitenskap. Jeg tror for øvrig ikke at vestlige journalister eller folk fra vesten generelt er i stand til å sette seg 100 % objektivt og nøytralt inn i andre kulturers verdier og levesett. Vi faller alle - i større eller mindre grad - i samme fellen: vi vurderer andres kulturers kvaliteter eller "mangel på sådan" ut fra våre egne verdier.

Jeg er vel der at jeg synes det er prisverdig at noen skriver bøker om så viktige og alvorlige temaer som det Tomm Kristiansen gjør. Og som Rune skriver ovenfor - TK var der! Jeg tror ikke det er mulig å ha alle "svarene" eller forklaringene på hvorfor det ene og det andre skjer. Det finnes jo heller ikke noe fasitsvar på hva som er årsaken(e) til de ulike konfliktene heller.

I en god del av verdens konflikter tror jeg derfor vi langt på vei må nøye oss med partsinnlegg. I noen tilfeller innebærer dette litt vel mye ensidighet i fremstillingen, jf. noen andre diskusjoner vi har hatt på Bokelskere. Men så er det å håpe på at folk fortsetter å lese og ikke tror at de finner alle fasitsvarene kun i en bok! Så opplyste tror jeg at de fleste er - dvs. at de skjønner at de må lese mer for å kunne forstå et problemkompleks enda bedre.

Siden du spesielt nevner Rwanda, så synes jeg at denne konflikten faktisk begynner å bli nokså godt beskrevet - både i litteraturen og i filmverdenen. Har du f.eks. lest "En morgen ved bassenget i Kigali" av Gil Courtemanche? Det er en roman så sterk at ... du godeste ... Den boka sitter i ryggmargen på meg fremdeles.

Den som leser "Afrika - en vakker dag" uten å bli berørt eller ha lyst til å lese mer, tror jeg knapt finnes! Ja, kanskje han ønsket å vekke opp folk - at det var hensikten med boka? I så fall har han lykkes godt både med deg og meg - og garantert flere! ;-) TKs bok er sånn sett "bare" en teaser!

Jeg har ikke rettet den type kritikk i mot TK, men i mot skjønnlitteratur som tolkes som langt på vei fyllestgjørende for å forstå, men ikke er det.

TK skal lære meg om Afrika, ikke omvendt:) Ingen bøker uansett form gir noe totalbilde, det ville vært skummelt. Så det er nettopp i tro på TK og hans erfaring (har aldri påstått at han ikke kjenner Afrika eller ikke var der f.eks), at jeg skulle ønske han brukte litt mer tid på "hvorfor". Jeg er nemlig sikker på at han kan nok om stoffet til å kunne grave litt i årsakene også. Kanskje det kommer i en framtidig bok. Jeg tenkte på norske journalister med førstehåndskunnskap og et norsk publikum, da jeg skrev at det antagelig var berettiget med en utgivelse av TKs type. Har ikke lest boka du anbefaler, men kanskje jeg får lyst til det, etter å ha lest boka jeg alt har kjøpt.