Bokelskere.no

Greit at den var bemerkelsesverdig i sin tid, men i dag er den vel noe utdatert... men grei som studie. Men I HIMMELENS NAVN for en fullstendig idiotisk oversettelse av tittel til norsk. Redderen i rugen - noe bedre kunne man vel skrevet om dette til?

Da «The catcher i the Rey» plutselig lå foran meg på Fretex i dag, kunne jeg ikke la være å kjøpe den – etter alle de lange diskusjonene og de motstridende synspunktene dere har.

Vil gi den til mitt 14-år gamle barnebarn og venter spent på hennes dom!

Er hun for ung (hun leser mye)? Eller er boken for «utdatert»? Jeg har ikke lest den selv, men har lagt merke til at flere av dere mener det siste. Hva ligger egentlig i at en bok er utdatert? At problemstillingene ikke lenger er aktuelle? At språk og banning er litt gammelmodig… det kan da i så fall ikke være nok til å gjøre en bok uaktuell?

Jeg syns den er både utdatert og aktuell, jeg. Den suger deg inn i en 50-tallsverden og -språk, men bøker om bråmodne tenåringer som ikke finner sin plass i verden og ikke er så modne når det kommer til stykket, blir aldri uaktuelle. Det ville forresten aldri falt meg inn å lese den på norsk, språk/slang er veldig viktig for boka.

Jeg leste den fordi det var så mange henvisninger til den i diskusjoner om Perks of being a Wallflower. (Anbefales!) Disse to bøkene gir etter min mening stemmer til hver sin generasjon av forvirrede unge gutter. (Og jeg skulle ønske det var lettere å finne stemmene til de minst like forvirrede jentene...)

Man finner stadig gamle diskusjoner å henge seg på!

Oversettelse av tittelen må ha voldt atskillig hodebry. Salinger har brukt en strofe fra et dikt av Robert Burns, som etter hvert ble et velkjent barnerim (men som nå kanskje er forsvunnet i glemselen, på lik linje med Skjære, skjære havre?)

Fra Wikipedia:

"Comin' Through the Rye" provides the title of J. D. Salinger's novel The Catcher in the Rye. The main character, Holden Caulfield mishears the lyric, "Gin a body meet a body/ comin' through the rye." Thinking it is, "Gin a body catch a body/ comin through the rye," he imagines a field of rye and children playing in the field. He sees himself standing on the edge of the cliff, keeping the children from plummeting down.

Den første norske oversettelsen prøvde vel å ta vare på barnerim-aspektet i tittelen, men feil ble det jo okke som, siden Skjære, skjære havre ikke handler om å redde noen, selv ikke om man misforstår den over alle støvleskaft.

Jeg har bare lest denne på engelsk og vet dermed ikke hvordan dette aspektet er tatt vare på i den norske oversettelsen av selve teksten - men såvidt jeg husker nå, var denne "catcher"-oppgaven ett av de sentrale poengene i boka, spesielt når det gjaldt Holdens forhold til lillesøster Phoebe. Et begrep som er folkeeie blant engelskspråklige - og som vitterlig handler om en rugåker! - må jo være bortimot umulig å oversette til et språk hvor begrepet ikke eksisterer!

Takk!!!!! Har selv også kun lest den på engelsk, så kan ikke uten videre kommentere catcher-aspekter. Men jeg fortsetter med fornyet styrke å være av den oppfatning at dersom man ikke finner en adekvat oversettelse til norsk, med noe tilnærmet samme referanse som originaltittelen, kan man ikke heller finne noe som faktisk bedre gjenspeiler noe av bokens innhold eller tematikk, fremfor en direkte oversettelse av noe som ikke gir særlig mening på norsk? Og det kan gjerne lyde bra, også..

Fant den i en av mange nettoversikter over de 100 beste romaner i verden, og der var det jo heldigvis mange jeg ikke hadde lest, blant annet denne. Kan godt forstå, ut fra språk og itensitet, godt å bli minnet på hvordan blandingen av ensomhet og sinne er.. Jeg hadde iallefall ikke problemer med å forstå tittelen på boka, for jeg har vært med på Skjære, skjære havren og stått igjen alene i ringen...

For det første er "Redderen i rugen" en veldig bra og riktig oversettelse. Hvis man mener at det er merkelig å kalle seg for en redder i rugen er det fair, men det er like merkelig på engelsk som på norsk. Jeg føler meg rimelig sikker på at Salinger gjorde dette "merkelige" valget med fullt overlegg. Hovedpersonen sammenligner barnas verden med å spille ball i en rugåker. Altså et sted hvor barn, vertikalt utfordrede som de er, ikke ser sine omgivelser klart. Holden er litt eldre enn de andre og har kommet til stedet der åkeren slutter i et stup. Altså: Han er på vei inn i de voksnes verden. En verden av korrupsjon og dårlig moral. Holden føler at han må være redderen som står i rugen, ved stupets kant, for å redde alle de barna som kommer løpende i blinde gjennom rugen og vil komme til å styrte utfor. Altså: Redderen i rugen. Det er fint med velformulerte og oppfinsome oversettelser av totalt uoversettelige orginaltitler, men når den direkte oversettelsen er perfekt, nøyaktig i trå med historien og dessuten essensiell i forhold til forståelsen av verket, vil det hele stille seg ganske annerledes. Jeg mener ikke å være ufin, men må inrømme at jeg er overrasket hvis det forholder seg slik at dere er misfornøyd med en tittel bare fordi den er såpass merkelig at man må tenke litt for å finne mening i den? For meg, som ivrig leser, er det i hvertfall ofte slike grep som skiller det geniale fra det banale innen litteraturen.

For det andre er det min mening at de som tror "Redderen i rugen" er en bok som skal hjelpe ungdom til å forstå seg selv bommer fullstendig. Den er derimot en advarsel til de voksne. Barn faller utfor stupet til sist uansett. Når man blir voksen glemmer man derimot alt for raskt at det er essensielt at vi prøver å forstå de som er barn og ungdom.

P.S Å mene at denne boken har mistet sin aktualitet er forøvrig, etter mitt syn, et varsel om at man kan være en del av den voksenmentaliteten forfatteren advarer mot.

P.S Å mene at denne boken har mistet sin aktualitet er forøvrig, etter mitt syn, et varsel om at man kan være en del av den voksenmentaliteten forfatteren advarer mot.

Javel? Jeg leste boken på videregående, som en del av undervisningen, og jeg er klar over budskapet boken har, det fikk vi hamret inn med teskje hvis vi ikke allerede hadde skjønt det selv. Men, jeg synes den gangen, som nå, at den som var mest "phony" var Holden selv. Jeg kan forstå at boken hadde en betydelig virkning på ungdommen i det konservative USA på begynnelsen av 50-tallet, men som et barn av 80-tallet er jeg nok litt mer kynisk/mindre naiv (stryk det du ikke synes passer) og har aldri oppfattet Holden som mer ekte enn de han selv anklager for ikke å være det.

Ja, det har du helt rett i, og det endrer ingen ting, det understreker

Ser ikke helt hvorfor Holdens eventuelle falskhet skulle ha betydning for det standpunktet du siterer Lars Magnus på. Som en fyr sier til Holden i boka: "Among other things, you'll find that you're not the first person who was ever confused and frightened and even sickened by human behavior. You're by no means alone on that score, you'll be excited and stimulated to know.". Holden er i aller høyeste grad allerede på vei inn i voksenverdenen. Det frarøver ikke påminnelsen man står igjen med noen betydning.

Og nå er jeg helt overbevist om at det haster for meg å få lest denne boka, som ble anskaffet for et par uker siden! ;-)

Ja nå haster det hehe. Denne rare lille boka synest jeg er så flott. Jeg tror ikke det er en ulempe å lese den som voksen, en kan tenke tilbake og kanskje gjenkjenne mange av de ting som skjer i boka, på seg selv eller andre, i allefall gjorde jeg det. Boka blir nok ikke umoderne med det første til det er ungdom, ungdom.
Er glad jeg er eier av en slik bok, fant den i et antikvariat i dag

Heldige du! Jeg måtte "nøye meg med" en pocketbok. Riktignok ny og fin, men jeg foretrekker innbundne bøker! Selv om de er brukte ... ;-)

Helt enig! Tenker kanskje at tittelen kunne være "Redningsmannen i rugen" i stedet for redderen (tenker hele tiden at dette er en dansk måte å snakke på), men ellers er det en tittel som sier mye - i hvert fall når man har lest boken. På mange måter handler boken om det å fange uskylden, og ingenting fortoner seg vel mer rent og uskyldig enn barn som løper begeistret rundt i kornåkeren - for mange selve symbolet på barndommens miljø. Nå tenkte nok ikke Salinger slik som jeg gjør (har en tendens til å dra det helt ut...hehe...), men som barna kan "løpe ut for stupet, vippe over kanten", og dermed gå fra uskyld/tapt barndom til skyld/overflatisk og "falsk" voksenverden, kan rugen, og særlig dette kornslaget, knekkes, forgiftes av ytre påvirkning. Som sagt... man kan dra det ganske langt ut, men det er vel mulig, og i hvert fall ganske interessant... jeg tenker Reader Response Theory.

Når det gjelder bokens aktualitet, er jeg også fullstendig enig med deg! Kanskje har den aldri vært mer aktuell? Fremmedgjøring som en form for beskyttelse, frykt, materialisme, trangen til å bevare ungdommen, overfladiskhet - er ikke nevnte ord stikkord egnet til å belyse elementer i samfunnet av i dag?

Boken er uten tvil en advarsel til voksne ja, å forstå ungdommen i det stadig endrede multikulturelle overflodssamfunnet er viktigere enn noen gang. Og selv om Salinger skrev for et helt annet publikum enn dagens, er vi mennesker opptatt av de samme universelle temaene.

I gjennom hele boken føler Holden seg fremmedgjort. Han føler ikke at han passer inn noen steder, og nettopp på grunn av dette, blir han urolig, til tider aggressiv - dette for å beskytte seg selv. I samfunnet vårt i dag, er det store grupperinger som føler seg fremmedgjort. De stiller seg derfor - akkurat som Holden - utenfor samfunnet som en form for beskyttelse. Å føle seg fremmedgjort kan forårsake smerte og legge grunnlag for irrasjonell oppførsel.

Det kan være farlig når noen begynner å operere utenfor det etablerte samfunnet for å beskytte seg selv - sin identitet og sin kultur.Som Holden, er det mange som frykter forandring, og om de ikke nødvendigvis frykter det å bli voksne, ser de kanskje med skepsis på voksenlivet - et liv som for noen sikkert også innebærer konkurranse, materialisme, hykleri, uforutsigbarhet, oppløste familier, følelsen av å ikke være bra nok m.m.

Igjen, det var nok ikke dette Salinger snakket om. Jeg bare nevner dette for å understreke bokens aktualitet - om enn på en annen måte. Temaene i boken er universelle. Jeg føler at mange - i enda sterkere grad enn tidligere - er engstelige, alene, samt mer utsatt for press m.m.

Mon tro om ikke flere av oss derfor må ut i rugen - ikke bare for å fange uskylden, men for å virkelig sette oss inn i situasjonen til de som vokser opp i dag.

Enig med både Lars Magnus og Hilde! Boka er fremdeles aktuell! Jeg ser Holden som en slags "rebel without a cause" og boka som en slags bildungsroman. Holden er ute i voksensamfunnet og utdanner seg i voksenlivet, dvs voksenlivets skyggesider. De voksne er "phonies" (jeg leste denne på engelsk :)), og selv om ikke Holden er moden nok til å forstå alt han opplever, er dannelsesreisen hans en del av det å bli voksen og vil sette ham i stand til å bli en deltager i voksensamfunnet på godt og vondt etterhvert.

Holdens amerikanske etterkrigsamfunn var relativt konformt og materialistisk og det å betrakte ting rundt seg med skepsis slik Holden gjør er da ganske sunt for unge mennesker (sjøl om Holden trekker det litt langt)? Jeg har tenkt at dette er noe av det som gjør at boka har vært og fortsatt er bannlyst fra enkelte amerikanske skolebiblioteker. Den oppfordrer fortsatt unge lesere til å stille kritiske spørsmål til samfunnet rundt seg, det blir i enkelte miljøer i USA betraktet som "unamerican". For oss voksne lesere blir den en påminnelse om hvordan det er å være ung, i opposisjon, fremmedgjort og ensom, slik Hilde skriver. Den minner oss også på at det faktisk er bra at ungdom opponerer (selv om irrasjonaliteten til Holden går langt og nok kan plasseres innenfor en diagnose i psykiatrien) og at dette faktisk er ungdommers oppgave! Takk og pris for kritisk ungdom!

Takk for et gnistrende godt innlegg, som jeg også ser ble gårsdagens beste (med flest stjerner)! Jeg har pga. Bokelskere kjøpt denne boka, men innlegget fra deg får meg faktisk til å vudere om jeg bør la den rykke frem på leseplanen: ;-)

Takk! Ja, helt klart en viktig bok som får en til å tenke! Noen bøker kan man på en måte "bruke" - som en analyse langt utover det innlysende!

Jeg er godt i gang med boka, og nå begynner jeg å skjønne hvorfor den er så omstridt. Hovedpersonen er en fyr "alle" misliker - inkludert de som leser om ham - og han gir jo fullstendig f... i absolutt alt. Men så er det like fullt en kjerne av noe sårt i ham ... Fascinerende bok!

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver, untatt forsvaret ditt av tittelen. "A catcher" er et langt mer normalt substantiv på amerikansk engelsk, enn " en redder" er på norsk. Uansett hvordan jeg vrir og vender på den, får jeg ikke den norske tittelen til å bli god. Skal jeg i det hele tatt si noe godt om den, så må det være at den ikke er verre enn den andre norske oversettelsen (Hver tar sin, så får vi andre ingen.)

Jeg oppfatter deg overhodet ikke som ufin, du har en veloverveid og velformulert mening om en bok som fortsatt er del av litteratur- og engelskstudiet på universiteter og høgskoler. Dette innebærer at den er gjenstand for mange ulike fortolkninger og debatt, særlig i forhold til bla. de ulike tema du nevner og ikke minst i hvilken grad den er aktuell også i dag. Jeg har selv hatt den "under lupen" som del av am.lit.studier og er fortsatt ikke fortolig med oversettelsen av tittelen. Jeg må innrømme at jeg aldri har sett den oversatt til norsk før jeg lette den opp her inne, så jeg har forsåvidt ikke rukket å gjøre meg de refleksjoner du gjør om den. Jeg vet utmerket godt hva den henspeiler på, det er bare det umiddelbare inntrykket en tittel kan gi, som for meg i dette tilfellet virket noe mot sin hensikt. Det er faktisk en grunn til det engelske uttrykket "Don't judge a book by its cover" - det er en menneskelig svakhet. Den har forøvrig også vært utgitt under annen tittel "Hver tar sin - så får vi andre ingen" , den vant også en pris. Så det er forsåvidt flere som ikke har vært helt fortrolig med tittelen, inkludert den første norske oversetteren. Synes egentlig ikke noen av de er særlig gode. Men det er vel vanskelig å finne noe som gir samme referanse på norsk. A propos voksenmentalitet så vil jeg avslutningsvis sitere Knut Nærum: "Denne romanen bør man lese før man blir gammel, helst før man fyller atten, og så kan man lese den igjen senere og oppdage helt andre ting. " Kanskje jeg skal gi den en sjanse på norsk, og se hva jeg oppdager... Det er nettopp denne typen meningsutveksling som gjør Bokelskere så spennende!

Er så enig med deg, og veldig bra resonert og veldig bra skrevet. Leste boka for en stund siden og har en kommentar her i denne tråden.

Mange er veldig irritert over oversettelsen av tittelen, ord for ord oversatt blir det slik som du påpeker her, jeg synest du forklarer det på en fortreffelig måte hvorfor tittelen på boka er som den er, den er jo like "rar" på engelsk.

Klart jeg også synest tittelen var rar og uforstålig men boka er jo bare helt utrolig bra og tidløs. Det ser ut til at det er mange som tolker boka ulikt og selvfølgelig mange som ikke liker den, det er jo det som gjør boka spesiell synest jeg, for den engasjerer den dag i dag. For meg er den en "snedig" og tankevekkende fortelling.

Her var det mange svar, gett - og mitt føyer seg pent inn i rekken! Kanskje jeg hadde likt den bedre hvis jeg hadde lest den da jeg var 16? Imidlertid ventet jeg til jeg ble over 40 før jeg pløyde gjennom denne amerikanske klassikeren, og kan bare si meg enig med alle som synes den var oppskrytt. Greit å ha lest den, da - så skjønner man referansene til den bedre. Noen titler er ellers umulige å oversette - denne er en av dem!

Syns den ærlig talt var gørr kjedelig. Godt den var så kort.

Hm, og jeg som er så begeistret for denne lille boka som sier så mye. Jeg synest den er til ettertanke for den viser ungdom som strever og er rastløse, hvem er det som ikke er det, eller har vært det av jenter og gutter?

Lenge siden boka ble skrever (på 50-tallet) og mange som leser den ennå og tydeligvis er det mange forskjellige oppfatninger om den. Hva er det med denne boka som gjør at den engasjerer?

Det eneste som engasjerer meg med denne,eller som viser til noe som helst,er at jeg blir rastløs og vil lese noe bedre.

Ja, jeg kan ikke begripe at den skulle være "utdatert", - men på den annen side, det er lenge siden jeg leste den. ;-) Jeg trodde den viste noe (nokså) allment ungt?

Ja, helt enig i tittelen. Må være en av de mest "borti-natta-oversettelsene" jeg vet om.

Har ikke lest boken, men har planer om det ;)

Mitt eksemplar er oversatt med noe som er oppimot like horribelt.

Enhver tar noe så tar resten ingen

Nja, noe sånt.

Da "The Catcher In The Rye" ble oversatt til norsk for første gang av Åke Fen i 1953 fikk den tittelen "Hver tar sin - så får vi andre ingen". En fullstendig uforståelig tittel nå, men tittelen henspiller visstnok på det at Holden misforstår barnesangen, noe lillesøsteren Phoebe påpeker mot slutten av boken. "Hver tar sin..." er også en "misforståelse", dvs. en ikke korrekt gjengivelse av et dengang kjent barnerim på norsk. Tittelen blir meningsløs når barnerimet er gått i glemmeboken (jeg har aldri hørt om det, men moren til en venninne husket det fra sin barndom). Likevel liker jeg ordlyden i tittelen. Men bra boken ble oversatt på nytt i 2005 - og på tide, kan man vel si.

Jeg kjenner sitatet som deler av et vers i sangen (sangleken/juletregangleken?) "Skjære, skjære havre", - og jeg trodde faktisk det var alment kjent! Sånn er det å bli gammel! :-) Men jeg synes jo ikke det var noen bra tittel for det, har alltid stusset på den. Og det er et trist vers som slutter med: Hver tar sin, så tar jeg min, så får den/de(?) andre ingen! (Ædda, bædda!)

Den sangleken har jeg ikke hørt før, mulig den ikke er så kjent der jeg er fra (på landet). :)

Det kan like gjerne ha noe med alder å gjøre, - jeg tviler på om mine sønner, som er på din alder, har lært den.

Hallo der ute, hvordan er det, kjenner dere "Skjære, skjære havre"? Og hvor gamle er dere? Vi har et forskningsprosjekt! :-)

Vi lekte denne leken "skjære skjære havre" da jeg var barn og gikk på skolejuletrefest. Den har omtrent denne ordlyden: "Skjære skjære havre, hvem skal havren binde. Det skal aller kjæresten min, hvor kan jeg ham(henne) vel finne. Så ham i gåraftes i det klare måneskinn, når hver tar sin så tar jeg min så får den andre ingen." og så ble en stående i ringen, mens de andre gikk i ring og sang: "Fy skam, fy skam for Petter måtte i ringen stå. Ja det var rett, ja det var rett, ja det var rett og riktig, at Petter måtte i ringen stå, for ingen ville ha ham." Og så begynte leken på nytt igjen.

Apropos: The catcher in the rye, henspeiler på en av oppgavene i amerikansk baseball, tror jeg. På samme måte som du har en pitcher (en kaster) har du også en catcher (en mottaker). Men det ville jo vært vanskelig å oversette til forståelig norsk. Kanskje "Baseballspilleren i kornåkeren" kunne ha vært en bedre oversettelse?

Artig å høre hvordan dere lekte "Skjære, skjære havre". :-) Jeg kjenner omtrent samme ordlyd, men ikke slutten hvor én blir stående i midten og sunget om. Din versjon minner mer om en sanglek, mens personlig husker jeg den bare som noe vi sang rundt juletreet i familieselskaper i romjulen, - og da uten at noen måtte stå i midten.

Og så spørs det om noen av den yngre generasjon har vært med på noe lignende? :-)

Jeg har hørt "Skjære, skjære havre" - og jeg er 22. Men det kan godt hende jeg er unntaket som bekrefter regelen.

Synes forøvrig det er litt komisk at min (norske) utgave har den engelske tittelen i store bokstaver på forsiden, deretter forfatteren, og så, nederst, i mindre skrift, den norske tittelen ("Redderen i rugen"). Virker som om det norske forlaget har slått seg til ro med tanken at boka aldri kommer til å få en god norsk tittel - og at det er den engelske tittelen folk har hørt om.

Det var jo godt å høre! :-)

Og typisk nok handler jo denne diskusjonen om "Catcher in the rye", det er den tittelen som har festet seg etter to dårlige norske forsøk på å oversette den.

Ps anbefaler deg den på engelsk - den er grei og lettlest, og du slipper irriterer deg over noe som kan tyde på å være en lite kreativ oversettelse (ut i fra tittelen, som også er like idiotisk på svensk, forøvrig). Men jeg skal selvsagt ikke dømme uten å ha lest den..

Godt det ikke bare er meg:-) Boka er egentlig mest interessant som pensum på litt.studie, men kan jo leses "for å ha lest den". Den ga ikke meg noe særlig... men den er jo en "klassiker", men noe gammelmodig for vår tid. Blir ikke akkurat så lett sjokkert over disse gærne ungdommene lenger..

er sånn jeg tenker om mange av de gamle klassikerne også, greit å ha lest dem bare for å ha lest dem (i og med at man kaller seg selv bokelsker), men de gir meg ikke så fryktelig mye :)

Leste du den på norsk? Vurderer å ta den på engelsk hvis oversettelsene inni er like teit som tittelen, hehe

Oppdaget i en annen forbindelse at det er forlaget, ikke oversetteren, som fastsetter den norske tittelen på en oversatt bok. (Ref. oversetteren Ellen Holm Stenersen i en artikkel på Oversetterblogg) Det ante jeg ikke fra før - og ergo så kan man ikke skue bokens innhold på tittelen når det gjelder oversatte romaner, for å si det sånn. Tilgi meg, alle oversettere som jeg har mistrodd på grunn av håpløse boktitler!

På engelsk, forsøker i den grad det er mulig å lese på originalspråket, det er mye man mister i en del bøker... Den er en del av Bachelorstudiet i engelsk litt. så vi fikk den grundig analysert. Jeg ser jo hva den var for mange i sin tid, men det blir litt som å tro at Elvis ville skapt like mye oppstuss med sine hoftebevegelser på Tv idag... vi er dessverre kommet i Paradise Hotel alderen, hvor lite eller intet sjokkerer oss mer..

Jeg er så enig i det dere skriver: For det første er boka helt utdatert. Betyr ikke det at det i grunnen er en dårlig bok? Virkelig gode romaner blir aldri utdatert er nå min mening! For det andre er tittelen på oversettelsen helt horribel! Jeg leste den på engelsk - allikevel fullførte jeg den ikke, den fanget meg ikke i det hele tatt!

Klart boka ber preg av at ho er skriven i tida rett etter krigen, men er ho utdatert for det? Ho kan lesast som eit tidsbilete. Forteljinga om Holden kunne like godt vore skriven i dag, i alle tider fins det mistilpassa ungdomar, outsiderar om du vil. Nettopp det ar han irriterer lesaren, er vel eit teikn på at forfattaren har skapt ein person som faktisk rører noko ved oss. Må me lika personane i ei bok for at me skal lika boka? Eg valde å sjå bort frå omsetjingsproblemet i dette tilfellet, og syntes Holdens kvilelause vandring i New York var ei god skildring av ein ung mann som strevar med å fak tak på livet sitt. Eg trur det er difor det er blitt ein klassikar

Den er nok utdatert på sin måte, men det må ikke glemmes at den i sin tid var synonymt med ungdomsopprør, identitet, seksualitet... Den var vel en av datidens mest omdiskuterte og sensurerte bøker, samtidig som Holden var et forbilde for unge verden over og et symbol på ungdommens identitetskrise og opprørstrang. Det har vært en ekstremt viktig bok for veldig mange og kan fortsatt lære oss mye om pubertal usikkerhet, følelsen av å være utenfor samtidig sammen med et ønske om å ikke være som alle andre, eksistensiell forvirring, Den har vært en viktig bidragsyter i populærkulturen, og det hadde faktisk vært interessant å høre hva dagens tenåringer synes om boka. Det er nok for mange for sent å lese den som annet enn et litteræranalytisk prosjekt i "voksen" alder.

Jeg er selv en ungdom, jeg leste boken allerede da jeg var 14. Og det å si at denne boken i det hele tatt nærmer seg utdatert er å konstatere feil, ikke på NOEN måte. Selv om den ligger i en tid som er forbi er det utrolig rellevant. Ikke alle forstår den i en slik ung alder men hvis en ungdom kan forstå det essensielle med denne boken vil det være et av de største litterære mesterverk personen har lest. Og tittelen redderen i rugen er den riktige oversettelsen av metaforen Holden Caulfielf beskriver. Men å si at den passer og at den er riktig er to forskjellige ting

Så fint du hadde glede av boken! Jeg skal be datteren min lese den når hun er gammel nok:-) jeg leste den som ca 40-åring, og det var nok i seneste laget for kanskje å få fullt utbytte av den. Flott å høre fra en som nok er mer i målgruppen enn meg! Tar det til etteretning! Apropos tittelen så synes jeg fortsatt den låter vesentlig bedre på originalspråket!

Be henne lese den på engelsk, og hjelp henne og tolke den etterpå, da får hun enda mere ut av det. Husk det ikke er du som skal tolke den for henne, du må assistere.