Bokelskere.no

Denne boka endret livet mitt. Det er ei bok som utfordrer hele vår tenkemåte, og som kritiserer kapitalismen og økonomisk vekst. Et spørsmål Mino stiller seg i boka er "Hva går veksten på bekostning av?", noe man ikke får direkte svar på, men som navn allikevel kan tenke seg fram til. Boka er sjokkerende, og til tider direkte grusom, men samtidig er den veldig befriende. Mino blir med i den beryktede "Sommerfugl ligaen" , og selv om man kan hate og mislike handlingene hans, forstår man samtidig hvorfor han gjør som han gjør.

I boka stilles man også ovenfor et etisk dilemma: Dersom noen dreper jorda vi bor på, er det galt å drepe dem da? De fleste ville svart ja på dette spørsmålet. Mino svarer nei. Og det er befriende og herlig, men samtidig urovekkende å tenke på. Dette er ei bok om hvordan menneskene er i ferd med å ødelegge det som har gitt oss liv; planeten vår, Jorda. Boka stiller også spørsmålstegn ved om all terror er feil, om hva terror egentlig er, og HVEM som utfører den verste terroren. Denne boka ga meg mye å tenke på, og mange av de meningene jeg bærer på, har grobunn i denne boka.

Vet ikke hvor du bor, men det er 25 års jubileum for Mengele Zoo på Rockefeller 6. Oktober. Det er bokbad med Gert som gjest. Mer info på Gert Nygårdshaugs facebook-side.

Takk!

Jeg har aldri lest boka. Spørs om jeg faktisk må gjøre det etter å ha lest anmeldelsen din. Takk for en effektiv anmeldelse!

Den anbefales på det sterkeste :)

Da er moroa over. Forfatter og samfunnsdebattant Gert Nygårdshaug (GN) sin Mengele Zoo er ei kruttsterk bok. Han har skrevet boka som en spenningsroman med henblikk på å selge, og siden boka blei kåra til den beste boka skrevet av en nordmann stemt fram av oss nordmenn via NRK og Dagbladet for noen år sida, har han lykkes maksimalt. Jeg regner med at èn årsak til suksessen er nordmenns hang til krim- og spenningsbøker - vi leder visstnok statistikken over europèeres lesing av dette. Årsak nummer to er selvsagt at GN skriver sabla godt. Han håndterer skriveprosessen helt superb! La oss håpe at det fins en årsak nummer tre; at vi er opptatt av jorda vi bor på. Svaret mitt er at vi ikke er det i tilstrekkelig grad. Amazonas og Borneo har jo så mye skog og er så langt unna...

Jeg er SV`er uten å være veldig aktiv, men jeg gremmes over alle dem som har stemt fram FRP til regjeringsposisjon. For om en følger nyhetssendinger, og forsåvidt også nettsteders debattsider, fins det skremmende mange som fornekter klimaendringene som skjer rundt oss. Det sies da at klimaendringer har vi alltid hatt, som er helt riktig, det går i sykluser, men du verden som vi hjelper til med endringene. De store kommersielle aktørene i forretningsverdenen har inntjening til sine eiere som hovedagenda.

Blir litt som narkoselgere verden rundt, "gjør ikke vi dette så gjør andre det".

Det som også skremmer er at regjeringer, og da særlig i utviklingsland, ofte har en finger med i uhyrlighetene som har foregått og fortsatt foregår. Ikke bare ved ordinær deltagelse i massakrer men også ved å stilletiende godta det. De største kommersielle aktørene verden over sitter ved samme bord som regjeringene - eller eneherskerne/despotene. Vi må heller ikke glemme Siv Jensen som på vegne av den sittende regjering sier krystallklart at Norges oljefond ikke skal trekke seg ut av oljesandutvinningen i Canada, det selv om dette er beviselig natur- og klimaødeleggende...

Forfatteren har et stort og varmt hjerte for kloden vår og han skjønner omfanget av ødeleggelsene vi pådrar oss selv, og han har åpenbart en agenda med Mengeles Zoo; å få folk til å åpne øynene, få oss til å stå opp mot de ødeleggende kreftene. Han skriver om kraftige handlinger på en mild måte. Noe slår meg på slutten av boka: GN vil egentlig at (særlig) de unge skal foreta seg noe drastisk for å komme galskapen til livs, om enn ikke slik Mino og de andre velger. Drap er aldri godkjent selv om saken er aldri så god.

Etter hva jeg leser av profilen din er du ung. GN roper på oss alle, også 49-åringen meg, men mest av alt roper han på de yngre oppegående unge som er hans håp.

Igjen takk for et strålende bokforslag. Terningkast seks fra meg også :-)

En ytterst god bokanmeldelse. Selv hadde jeg enormt stor nytte av å lese "Mengele Zoo" Jeg har i mange år vært opptatt av trusselen mot regnskogen og jordas klima forøvrig, men Nygårdshaugs bok fikk meg til å våkne skikkelig. Husker jeg etterhvert som jeg leste ble mer og mer irritert på kapitalkreftene, som ignorerte alle protester fra Mino og hans medarbeidere
Jeg er blitt en stor tilhenger av Gert Nygårdshaugs bøker, og i løpet av høsten skal jeg lese hans økothriller "Chimera", som har samme tematikk som "Mengele trologien"

Chimera er visstnok skrevet med Afrika som bakgrunnsteppe. Jeg tenker det kanskje var fornuftig av GN etter tre fra sør-Amerika. Det går fint an å skrive seg tom om en ikke skifter kulisser. Chimera står på leselista mi også. Føler det blir mest riktig å fullføre Mengele-trilogien først. Er ett kapittel avgårde i Himmelblomsttreet og Afrodite følger derpå. Har ei lita lesepause akkurat nå :-)

Er så hjertens enig i at Bodil Andrea skreiv en flott anmeldelse av Mengele Zoo, det var den som satte meg i gang. Jenta er/blir 15 i år og jeg imponeres stadig over hvor voksen hun virker for alderen. Bodil Andrea og jeg skrives daglig i lag og hun beretter om en oppvekst preget av rotløshet i form av mye flytting og skilte foreldre. Med basis i dette er det ikke bare GN som fortjener terningkast 6, det gjør jenta også!

Fornuftig av GN å variere geografisk, og helt riktig av deg å fullføre Mengele trilogien før du går videre til Chimera. Ja, Bodils anmeldelse var virkelig god. Godt skrevet av henne, og hun opptrer svært voksent, sett i forhold til sin unge alder. Engasjert og reflektert. Bra at du og B. skriver sammen. Faktisk har også jeg kommunisert med henne i dag. Terningkast 6 til Bodil Andrea slutter jeg meg absolutt til :-)

Tusen takk til dere begge! Jeg blir helt rørt av alt skrytet!

Det gleder meg ( og helt sikkert Steinar også) stort at du føler dette er til hjelp for deg.

Jeg fikk anbefalt boka av en lærer, og angrer ikke på at jeg leste den. Den åpnet virkelig øynene mine for det vi mennesker driver med her på Jorda. Jeg tror det er viktig at flere på min alder leser denne boka. Den er ikke bare spennende, den inneholder også mange gode og viktige poenger. Jeg er veldig enig i det du skriver, både om selve saken og om Nygårdshaugs skrivemåte.

Tusen takk for flott tilsvar :-) Jeg ser også at GN har gjort en trilogi ut av dette; de to neste bøkene heter Himmelblomsttreets Muligheter og Afrodites Basseng, hvor begge visstnok følger Minos kamp videre. Det går vel strengt tatt ikke an å legge ballen død før begge disse er lest også, gjør det vel... Skal snart til Bergen og "noen" bør ha dem til salgs. Håper jeg.

Ja, jeg har også hørt om de to neste bøkene, men har enda ikke fått meg til å lese dem, selv om det er over et år siden jeg leste ''Mengele Zoo''. Er vel kanskje redd for at de ikke er like gode som den første boka? Har allikevel lyst til å lese dem.. En eller annen gang ;)

Jeg fant boka hos Libris i Sauda, på en liten utflukt i helga. På morran i dag har jeg lest meg 60 sider av gårde. Begynnelsen er skremmende god, om du skjønner ordspillet. Grugleder meg til resten...

I går fant jeg endelig boka 'Himmeltreets muligheter', eller bare 'Himmeltreet' som tittelen var forkortet til, bok nr. 2 i trilogien, på min lokale Ark bokhandel. Jeg begynte å lese i går ettermiddag/kveld, og er nå kommet til side 253. Jeg syns starten var ganske vanskelig å sette seg inn i, men det kan ha noe med at Nygårdshaug skriver ganske ''tungt'' og mer vanskelig enn det jeg har lest i det siste, slik som Tråden av Victoria Hislop og lignende. Men innen jeg var halvveis i første kapittel (som for øvrig var 87 sider langt!) var jeg fullstendig revet med og fortrolig med språket i boka. Det faktum at Mino ikke kommer inn før på side 213, plager meg i midlertid litt. Men at man får vite hva som skjedde med Mino etter slutten på forrige bok, Mengele Zoo, gjør opp for noe av det, selv om dette kom rimelig sent, nesten halvveis i den 460 sider tykke boka.

Poengene i denne boka er den samme som i Mengele Zoo, det handler om å bevare regnskogen og den naturen man har. Det er herlig hvilket syn nordmannen Jens Oder Flirum, aka Yenso, har av europeere og deres altoppslukende maktbehov. Så langt, absolutt en bok å anbefale.

Er i Bergen noen dager i lagmannsrettens tjeneste og kikker etter begge oppfølgerne. Så langt bom, overraskende nok... Hold meg oppdatert, Bodil Andrea :-)

Du har vært innom min hjemby, med andre ord - jeg bor nå i nærheten av den. Gi gjerne en lyd dersom du kommer innom denne byen igjen, så kan vi ta en bok- og fotballprat :-)

Jeg er innom mange steder og byer, store og små, Eivind. Hvor bor du?

Like utenfor Norges nest største by/ Vestlandets hovedstad ;-)

I`ll be in touch, som det heter på strilamål ;-)

Det skal jeg, lykke til videre ;)

Hjemme fra Bergen i går kveld, og gjett èn gang hva jeg hadde i kofferten. Ganske riktig, GN sin Himmelblomsttreet! Fant den i ei mindre sjappe enn de vanlige kjedebutikkene. Har allerede lest ferdig første kapittel. The rest to follow. Bare litt jobb og fotball først, er bl.a dommer på fritida. Spiller du fotball?

Og kos deg videre med boka. Er ikke helt ferdig enda selv, har nettopp vært på en ukes fjelltur til Rondane med hele trinnet.. ;)

Ja, spiller forsvar/back på mitt lokale jenter 99 lag. Laget er slått sammen av to forskjellige lag og har det flotte navnet 'Sandal'.. ;) Hvilke årsgrupper dømmer du? Er det femmer, sjuer eller ellever? :)

Jeg dømmer fortrinnsvis 11`er, det på nivå 5. div. som hoveddommer og som assistent i 3. div., altså herrer. Er langt inne i min 19. sesong og har nå dømt drøyt 700 kamper totalt, og foreløpig 38 denne sesongen. Fotball er gøy! Jeg har aldri brydd meg om å dømme i Norway Cup, har du spilt der?

Nei, jeg har aldri spilt i Norway Cup, laget mitt er nok litt for dårlig til det da vi taper hver eneste kamp minimum 5-0, og vi har heller ikke nok spiller til å stille 11'er-lag, så vi spiller 7'er. Men tross de dårlige resultatene og manglende spillere, er fotball noe jeg virkelig liker å holde på med. Jeg elsker samholdet og det sosiale, og trimmen er ikke noe minus det heller ;) Jeg dømte faktisk et par 5'er kamper i fjor, men mer dømming enn det har jeg ikke gjort da det ikke er tilbud for det, dessverre.

Dømming er skikkelig gøy! Jeg får stadig kjeft - så klart! - men jeg sover godt om natta allikevel. Fotball er et spill som engasjerer, noen bruker det dessverre som arena for å ytre ting de ikke hadde turt å si i en dagligdags situasjon. Mange av avgjørelsene du tar som dommer er konkrete, andre er subjektive, altså skjønnsavgjørelser. Å ikke blåse frispark i en duell er jo også en avgjørelse. Noen spillere tåler juling i dueller, andre ikke, og de siste kan lage kvalm underveis.

I helga var jeg assistent lørdag og dømte to kamper søndag som HD. Muggen som bare rakkern i beina i dag. Ny kamp i morra tirsdag!

Jeg kommer rett fra fotballkamp nå, og motstanderlaget hadde liten/ingen respekt for dommerens avgjørelser. Han dømte feil innkast et par ganger, men man trenger da ikke gå til verbalt angrep på dommeren heller! Er ikke alltid like lett å få med seg om ballen så vidt er borti en leggskinn! Dommeren dømmer, og man må respektere dens avgjørelser. Bra at du ikke tar deg nær av kjeft, for man trenger dommere for å få spilt kamper ;)

Det er nok lettere å bruke kjeft på unge og litt usikre dommere enn sånne som meg med rutine og hår på brøstet. Om jeg finner det formålstjenelig underveis i kamper kan jeg drive voksenopplæring i aldersbestemte klasser mens i voksenfotball blir det ofte litt annen ordlyd.

Jentekampen jeg nettopp kom fra var lettdømt og snill. Jeg dømmer forøvrig for Odda FK i Hordaland og det meste av fylket er mitt arbeidsområde. Kommer dog opprinnelig fra østlandet men flytta hitover for snart 22 år sida. Hvor holder "Sandal" til?

Jeg bodde fra jeg begynte i tredje klasse til jeg var sytten litt lenger sør, Åsgreina i Nannestad. Seinere blei det Gjerdrum, Lørenskog og Lillestrøm før altså Odda i Hardanger.

Husker lite av Eidsvold, Sundet mm, sjøl om vi reiste dit en sjelden gang med buss. Husker at vi var på klassetur til Eidsvoldbygningen. Søstera mi bodde en periode på Dal og Hurdal, bor nå i Gjerstad i Aust-Agder, ikke langt fra Risør.

Jeg trur du vokser opp på et fint sted. Jeg kunne aldri tenkt meg å vokse opp i eller rundt en storby. Du har masse gjøre i nærområdet og sjøl om Eidsvold sikkert har sine utfordringer, er de mye mindre enn i eksempelvis hovedstaden. Kos deg :-)

Jeg temmelig bra på norsk geografi, har alltid vært interessert i hvor jeg er og hvor jeg har vært. Tenker således med gru (og flauhet!) på alle dem som kan navnene på alle drikkebulene i et spesielt område i en spesiell by - men som har null peiling at Drammen er den største byen i Buskerud. Som et eksempel. Å kjenne sitt eget land sånn noenlunde bør være et aldri så lite krav. Skole og foreldre, våkne opp!

Kos deg som bare rakkern på Dal. Du bor i paradis, jente :-)

Du ville likt læreren min på barneskolen. Hun drillet oss i norsk og utenlandsk geografi så det holdt. Flere ganger fikk vi utdelt "nakne" kart i A4 størrelse, hvor vi skulle plassere fylker og byer ( i Norge) og land (i utlandet). takket være denne læreren klarer jeg fortsatt å plassere alle Norges 19 fylker riktig på et "nakent" kart.

Jeg koser meg med geografi - sjøl om jeg ikke er helt nerd. Kan mye og plukker en del poeng i Drillo sin quiz i lørdags-Dagbladet. Fant allerede på barneskolen at jeg hadde lyst til lære om steder både i Norge og resten av verden. Når lærerinna mi Esther dro ned verdenskartet visste jeg at dette blei min dag :-) Og om hun attpå til fant at vi skulle skrive stil i lekse, yess, da var guttungen i paradis. Jeg kunne finne på å ikke spille fotball eller kjøre traktor den dagen!

Siden du liker både geografi og fotball, Steinar, så kan jeg tipse deg om Drillos bok " Drillos verden", som jeg har i hyllen min. Den inneholder: Fakta om alle verdens land, fotballfakta om alle disse landene, kart og flagg, pluss lister over høyeste fjell, elver og største øyer, både i Norge og i verden ;-)

Joda, jeg har snust i den. Og tru det eller ei, det var samme dag som jeg kjøpte Mengele Zoo... Regner med at Drillo-boka havner i hylla mi en strålende vakker dag :-)

Oppdaga via en annen tråd at du har havnet oppi det samme som mange andre har - om jeg ikke tolka det helt feil, blitt skillsmissebarn. Jeg har ymse erfaringer rundt dette temaet. Jeg blei heldigvis ikke det sjøl, men det kan ha vært en tilfeldighet. Jeg veit, og nå er jeg hjertens åpen med deg, at mor mi som døde for 3,5 år sida, blei fratatt både en sønn og datter før hun møtte far min (som døde i 1991). Jeg fortalte deg om ei søster som bodde på Dal og i Hurdal tidligere under denne tråden. Henne møtte jeg ikke før jeg var 26-27 år. Hun blei fratatt mor mi og far min like etter fødselen pga alkoholbruk, drøyt 2 år før jeg kom til verden, og hun vokste opp på Kløfta hos ei tante og en onkel av meg, kristne folk, som også søstera mi og hennes familie er. Dem har jeg god kontakt med i dag, mor mi sine to veit jeg ingenting om. Jeg har konkludert med at menneskene ikke velger sine foreldre sjøl...

Jeg driver med mer enn fotball, jeg er også leder for Natteravnene i Odda og både kjenner og kjenner til, mange ungdommer og tenåringer her. Mange foreldre skilles som venner, men mange nok gjør ikke det. Håper du tilhører førstnevnte :-) Jeg er vant til å snakke med de unge, satt for noen år sida sammen med ei jente på kjøkkenet mitt et par timer, hun oppsøkte meg for å snakke om forholdet til mora som ikke var helt bra, samt en kjæreste som ville debutere, noe hun ikke ville. Hun var da 16. Snakker lett med jenter, har to døtre sjøl og de har og har hatt hovedsaklig jentevenner. Eldste mi flytta nylig til København for toårig skolegang, yngste frøkna har akkurat begynt i tiende og da er vel dere noenlunde jevngamle...?

Om du har lyst spesifikt til å snakke med noen andre om disse tingene, kan du bruke meg. Men om du føler det litt utrygt gjør du det ikke. Vi kjenner jo ikke hverandre foruten bok- og fotballprat, men jeg er harmløs og har ingen baktanker.

Så litt om min oppvekst utenom overnevnte. Jeg bodde altså i flere år på Åsgreina, på gård nede på leirejordene. Bare et gjerde mellom oss og naboen som dreiv egen gård. Jeg kjørte traktor da jeg var 12, det året jeg blei konfirmert kjørte jeg skurtresker. Om kvelden leste jeg massevis. Hardy-guttene, Hjortefot og tegneserier som Donald, Sølvpilen, Kampserien. Jeg begynte å lese Den Svarte Serie, klassisk krim med klassiske forfattere som Agatha Christie, Dashiell Hammett, Edgar Allan Poe m.fl. Jeg blei interessert i engelsk fotball og har vært fan av Queens Park Rangers siden desember 1975. Var leder for den skandinaviske supporterklubben i 18 lange år. Min oppvekst med skole, gårdsarbeid og QPR har jeg skrevet om i jubileumsboka som supporterklubben ga ut i vår til 25-årsjubilèet. Har du noen favorittklubb?

Ojsann! Dette er egentlig kort fortalt. Dog så langt.

Ja, jeg er skilsmissebarn. Mamma og pappa var litt av og på frem til jeg var omtrent 6-7, og etter det har de bodd fra hverandre. De gikk, heldigvis, fra hverandre som venner. Jeg har vært annenhver uke hos mamma og pappa frem til for ca 1-2 år siden, da begynte jeg å være bare annenhver helg hos pappa, da jeg hadde/har vansker med å være der mye.Jeg vurderer nå å gå tilbake til den opprinnelige løsningen, da ting begynner å bli bedre, noe jeg syns jeg fortjener etter å ha slitt med dette i nærmere 10 år. Pappa bor alene, men mamma har en forlovede og skal gifte seg neste sommer. Har nettopp vunnet en kamp mot henne om hvorvidt jeg skulle bytte etternavn, noe jeg ikke har noe som helst ønske om. Slike ting med stefedre og alt sånn er alltid vanskelig. Det faller seg IKKE naturlig, og jeg kommer nok aldri til å venne meg til at han er der. Men, jeg holder ut. Har merket at det hjelper å snakke om det som plager meg, selv om det er noe jeg er virkelig dårlig til. Jeg setter pris på at du er der, og at du vil lytte.

Jeg og din yngste datter er da akkurat like gamle, jeg begynte også i tiende i år, med alt stresset om valg av videregående og MYE mas.. Blir rent sliten av alt sammen jeg..;)

Ja.. Litt om min oppvekst da.. :
Jeg husker langt ifra halvparten av de rundt 15 stedene jeg har bodd i løpet av mitt 15-årige liv. Mamma har flyttet VELDIG mye rundt,mest rundt om i området i Eidsvoll, men også, da jeg var 2, en kort periode i Fredrikstad. Pappa har nå alltid bodd på samme stedet, men jeg har vanskelig for å tenke på det som et ''hjem''. Mamma påstår nå at hun har slått seg til ro, og det håper jeg. Virkelig. Jeg har alltid likt å lese og etter at jeg begynte på ungdomsskolen ble jeg introdusert for andre type bøker og forfattere, slik som GN. Dette fordi jeg har en helt fantastisk lærer, såvel som venn, som har lånt meg bøkene. Han har også hjulpet meg å finne den jeg er, da jeg ikke turte å være noen, jeg turte ikke å ha egne meninger og den slags, før jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg har egentlig ikke noe favorittlag, bortsett fra Dal IL, da ;) Det er, kort oppsummert mitt liv til nå..

Både du og læreren din har vært heldige, forstår jeg. En som leser de bøkene du anbefaler og liker dem godt, det kan bli en god venn. Jeg så at du hadde gitt fire stjerner til Jo jo Moyes, og da tenkte jeg med en gang at det var jammen en fornuftig ung leser, så det gjelder begge veier. For den boka var ikke verdt en sekser, spør du meg. . . og jeg er enig med de andre her at du skrev en omtale av Mengele Zoo som gjør at man får lyst til å lese boka. Du skaffer nye lesere til Gert Nygårdshaug.

Det er fantastisk at jeg kan gjøre noe for Gert Nygårdshaug, han har gitt meg så mye gjennom bøkene sine. Tusen takk for godt tilsvar!

Tusen takk for et ærlig og tillitsfullt svar!
Når jeg skriver at jeg bodde på Åsgreina, så er det riktig - men det er ikke den hele og fulle sannheten. Ser du har bodd 15 ulike steder i Eidsvold-området. Jeg har bodd siden fødselen følgende steder: Alnabru (Oslo), Åros i Røyken (utafor Drammen), Heggedal ved Asker, Jaren på Hadeland, Åsgreina, Ask i Gjerdrum, Lillestrøm, Rasta på Lørenskog og to steder i og utafor Odda samt boplassen min nå, også det i Odda. Vi flytta rundt etter hvert som far min skifta jobb. Fra og med Gjerdrum har jeg bodd aleine og etter hvert med egen familie.

15 steder er mye, selv om det er innafor et visst område. Jeg mener du som har nådd konfirmasjonsalder har all rett på din side til å kreve at det ikke blir flere flyttinger. Nå veit jeg jo ikke årsakene - det er sikkert flere - men så sant det ikke er økonomiske årsaker til flyttingene, kan antagelig flere av flyttingene tilskrives en dose egoisme av, først, begge foreldrene dine og dernest moren din. Heldigvis skiltes foreldrene dine som venner. Er de fortsatt venner disse årene i mellom?

Det fins så mange triste historier om foresatte, øvrig slekt, og lærere som ikke ser barnet/ungdommen/eleven. Så disker du opp med DEN gladhistorien om en lærer som så deg og bygde deg opp... HURRA, sier jeg da :-)) Kjempekudos til den karen som du også kaller venn! Det fins så mange dyktige lærere rundt omkring, men de fins også som har en vei å gå utover selve bortlæringsdelen. Jeg er kjempeglad på dine vegne, Bodil Andrea!

Jeg er også storfornøyd med at du satte foten ned når moren din ville at du skulle skifte etternavn. Du er så absolutt i din fulle rett til å bestemme hvilke(t) ettenavn du skal bære. Gult kort til moren din og bamseklem fra meg til deg. Stå på, jente :-)

Jeg trykker på SVAR og ender opp med flere spørsmål til deg. Med all flyttingen, hvordan har vennekretsen din vært tidligere og hvordan er den nå? Har du hatt noen bestevenn tidligere som du mista pga flyttinga? Har du ei supergod venninne nå som du kan fortelle alt til? Du forteller om den ene bestefaren din som døde. De tre andre, er de i live og i tilfelle er en eller flere av dem friske nok til at du kan snakke med og kanskje gråte på skuldra om det føles naturlig og godt?

Igjen, denne læreren din er gull verdt!

Skriv som en foss du, det går helt fint :-) Så ikke dette før jeg hadde svart på forrige betroelse og fikk jo et par svar her. Jeg har tatt meg sjøl i å tenke på deg daglig i matpausa på jobben eller andre smutthull, skal innrømme det, og fikk i forrige betroelse svar på en gryende mistanke. Det fins noe som kalles profil og i din profil lå det noe som gjorde at jeg tenkte på deg som en mulig kandidat til det du beskriver. Allikevel reiste hårene på armene mine seg da jeg leste det. Det er fullstendig umulig å ikke la slikt gå innpå seg. Gudskjelov at du la bort kniven igjen. Du hadde gjort så mange så ufattelig triste. Vær så snill, lov meg at du ikke tenker på slike ting igjen. Hver eneste kveld når du legger deg skal du tenke på moren din og faren din som er glad i deg. Det kan du være sikker på siden de ikke har gjort handlinger som tilsier det motsatte; flytt lenger fra hverandre, skjelt hverandre ut mens du og halvsøsknene hører på, eventuelt slåss for åpen scene. Andre har dessverre fått den opplevelsen og da er ikke foreldrene, en eller begge, tilstrekkelig opptatt av og glad i ungene sine. Sånn sett er du heldig! Tenk på bestevenninna di - som ikke veit alt om deg, tenk på læreren du forguder. Tenk på meg som heretter vil gi deg verdens beste lange, varme bamseklem i enden av hver eneste kontakt vi har her. Så kan du bestemme hvor lenge den skal vare :-)

Du er god som gull, Bodil Andrea, god som gull. Det kan jeg lese av det du skriver konkret og det kan jeg lese mellom linjene. Du er god som gull. Om du har lyst til å snakke andre steder også, f. eks over telefon, så går det helt fint. Det er selvsagt noe du avgjør. Igjen; du er god som gull!

Kjenner på meg at jeg må gå meg en luftetur nå. Dette var touchy.

Da må jeg tusen, tusen takk tilbake til deg fordi du ikke gjorde det verst tenkelige. Da hadde jeg jo aldri fått muligheten til å bli kjent med deg. Etter jeg først leste begge betroelsene dine i går kveld, og besvarte begge, måtte jeg gå en tur for å lufte hjernen - det gikk virkelig inn på meg. Jeg satte meg ned på en benk ved Sandvinsvannet noen hundre meter hjemmefra og lot de tingene som bobla innabords tumle ut i sitt eget tempo. Det trengte jeg. Det var kraftig kost du serverte, og jeg tenkte ekstra sterk på det faktumet at du er så ung. Ille, skikkelig ille.

Som jeg skreiv i går må du gjerne ta kontakt hvis du trenger å snakke med noen - om hva som helst. Jeg har gjort dette før og er her helhjerta for deg. La meg fortelle en historie fra noen år tilbake, sju må det være:

Jeg kom gående hjem fra jobb en ettermiddag. Familien min var i Bergen alle tre. På trappa mi som er fem små meter fra gangveien forbi, satt ei jente ganske betutta, ansiktet i hendene. Jeg kjente henne kun av utseende fra før. Jeg spør om det er noe i veien og hun nikker. Jeg spør om hun vil snakke om det og inviterer henne inn på kjøkkenet. Vi satt der i to, kanskje to og en halv time. Hun fikk et glass vann av meg. Det som jenta trengte hjelp til å finne ut av var i hovedsak to ting, forholdet til mora, som ikke var bra, og kjæresten som ville debutere med henne, noe hun ikke ville. Hun var 17 den gangen. Hun gikk tankefull ut av huset. Jeg ser henne knapt før russetida hvor hun deltar på et rolig nivå. Deretter blir hun helt borte fra bybildet. Så kommer påsken året etter. Det er første gang jeg setter opp ei natteravnsgruppe på selve påskeaften. På et tidspunkt forsvinner de to andre jeg går i lag med ned til et konserttelt ved kaia her i Odda, til noen de kjenner. Jeg blir stående å kikke på livet rundt meg. Det er masse festglade mennesker i alle aldre ute denne kvelden og natta, flott vær og det hele. Ut av mengden og bort til meg kommer ei jente med halvlangt lyst hår. Hun spør om jeg kjenner henne igjen. Nei, jeg gjør ikke det. Men hjernen jobber på høygir med saken. Men hjelper meg ganske raskt - om jeg husker jenta som jeg tok med inn på kjøkkenet mitt for et par år sida... Så klart jeg husker det. Jenta hadde latt håret vokse siden da, og der var kanskje derfor jeg ikke kjente henne igjen. Så slo det meg at hun hadde vært innom butikken jeg jobba i en av dagene før skjærtorsdag sammen med foreldrene sine - og da ringte flere bjeller; jeg visste godt hvem foreldrene var uten at jeg klarte å plassere henne i midten av en søskenflokk på tre. Jenta forteller at forholdet til mora bedra seg etter praten vår og at hun ikke var kjæreste lenger med han som hadde det så travelt med å debutere. Så fikk jeg verdens beste klem av ei jente noensinne, lang og varm. Helhjerta. Vi var rødøyde når vi gikk hver til vårt. Hun bor ikke i Odda nå men av og til når hun er hjemme, og vi treffes i bybildet, snakkes vi.

Dette var debuten min som samtalepartner og rådgiver, for å gi det et navn, og jeg har gjort ulike ting etterpå med en rød tråd i overnevnte. Det kan jeg fortelle om seinere. Men jeg har mange ganger lurt på hvorfor hun satt seg akkurat på mi trapp. Jeg spurte henne aldri om hvorfor. Svaret er nok at hun visste jeg var natteravn og jeg kanskje var lettere tilgjengelig og mindre "skummel" enn f.eks helsestasjonen.

God natt, Bodil Andrea, og tenk på alle som er glade i deg. Lang og varm bamseklem fra meg :-)

Steinar, din omtanke for Bodil og flere andre er forbilledlig :-)

Logga meg kort innpå for å ønske deg en strålende fin dag, Bodil Andrea. Kos deg en hel masse. Bamseklem igjen :-)

Ha en fin dag du også! Klem tilbake ;-)

Tenkte å fortelle en annen historie i dag, nå fra selve natteravningen. For mange år siden gikk fire av oss ravn i sentrum. Vi stopper utafor et av utestedene, Hjørna Diskotek. Det er ei kald og måneklar vinternatt. Nesten ingen aktivitet ute. Så kommer en gutt fra Lofthus ut døra, jeg og han prater fotball og de tre andre (bare damer) rusler videre. Gutten går inn i igjen og møter ei jente i døra, på vei ut. Hun freser, er forbanna, gråter litt. Jeg spør om det er noe jeg kan gjøre, hun freser et nei. Men hun snur om litt og sier at en tidligere kjæreste sitter oppe på diskoteket og slenger dritt, at hun er feit og mye annet. Han ødelegger kvelden min, sier hun, jævla drittsekk! Jeg synes jenta er lita og flott og de, la oss si tre kiloene hun har for mye, sitter som skapt på henne. Så gjør jeg et stunt jeg kom på der og da. Jeg veit ikke hvor idèen kom fra men i ettertid er jeg godt fornøyd. Det jeg gjør er å ta hånda hennes, krysser gågata, går bort til det utstillingsvinduet som har best refleks, stiller henne opp i profil foran det og spør om hun sjøl kan se noen feil. Hun veit antagelig ikke hva hun skal si eller mene - skjønner ikke hva jeg mener. Jeg snur henne rundt med ansiktet mot vinduet og etter hvert med ryggen mot vinduet, spør igjen om synes noe på kroppen er feil. Ehh, nei ... eller...? Nei, sier jeg, det er ingenting feil med deg, du ser strålende ut. Hun ser rart på meg underveis tilbake til døra. Ingenting mer å berette om fra den kvelden og natta.

To, tre uker etterpå står jeg i kø inne på Mix-kiosken på torget, det som nå er Narvesen. Jeg er nummer fire i køen, greit nok i matpausa, jeg hater lengre køer. Det er ikke der jeg har lyst til å tilbringe matpausene. Foran meg står ei lita jente med lysebrunt hår. Mann som jeg er koser jeg meg med å kikke litt ekstra. Så snur hun seg. Det er jenta fra diskoteket. Hun smiler, tar hånda mi og holder den fast til det blir hennes tur.

Det fins mange måter å si takk på. Hun er forresten flott i dag også, har passert de tredve. Hilser når vi passerer hverandre.

Jeg kom til å tenke på denne historien da du skreiv om at det ikke er så lenge sida du kunne se deg selv i speilet og være fornøyd med hva du ser. Det lille glimtet av et ansikt som vises på de to bildene på profilsida sier meg at jeg kunne smugkikka vel og lenge :-)

Forresten, Bodil Andrea, du har ingenting å be om unnskyldning for. Det er en fantastisk opplevelse å se hvordan du har begynt å sprudle etter at de siste betroelsene kom seilende ut av PC-skjermen og inn i hjertet mitt. Det veit jeg Eivind tenker også :-)

En skikkelig god lørdagsklem til deg!

Nei, unge dame, du er virkelig ikke til bry. Du er virkelig IKKE til bry. Historien din har gått sterkt innpå meg, det veit du, og jeg ønsker deg absolutt alt godt. Skriv som en foss både her og under POST-knappen, så skal både jeg og Eivind hjelpe deg så godt vi kan. Jeg bruker min livserfaring for alt den er verdt, sånn som de to historiene jeg har fortalt til nå, som har en rød tråd til deg. There`s more to come!

Du skriver et sted at jeg ikke må tenke på deg som ung, heller som voksen. Men du har ikke nådd mer enn konfirmasjonsalder og da er du ung i mine øyne, ung jente - ungdom. Jeg er altså 49 og føler meg ung, men med mye livserfaring som du ikke har. Vi har enkelte felles ting i oppveksten, dog på tross av en delvis brokete oppvekst har du hatt det så mye tøffere. Setningen med kniven var vond, vond, vond. Den vil sitte i meg i all framtid, Bodil Andrea. I all framtid. Now and forever.

Hva er voksen? Hva er tallet i dåpsattesten? Rein teori begge to, egentlig. Noen unge blir fortere voksne enn andre bare fordi de blir det - født sånn kanskje, kanskje genetisk, altså arv fra foreldre og videre besteforeldre, mens du har fått en ballast via opplevelser ingen unge bør ha.

Men vær så snill, ikke glem å være 15, være konfirmasjonsjenta, den tullete, tøysete, leikeslåssende ungjenta når du er sammen med bestevenninna di eller laget. Det har du så godt av. Så kan du heller være litt voksnere når du opplever at noen rundt deg er teite, dumme - venner, foreldre og andre du treffer i din hverdag der du er. Plutselig har du to ulike oppveksterfaringer i ballasten, som du kan bruke som voksen, i et yrke som har med mennesker å gjøre. Akkurat nå ser jeg for meg at du tenker i den retningen yrkesfaglig. De kvalitetene du har vist meg til nå tilsier sterkt dette.

Om tre timer setter jeg meg i bilen for å reise på kamp i Norheimsund, assistentdommer i dag. Jeg kan høre på radio, høre på CD`er - eller jeg kan fortsette å tenke på deg, som jeg gjør mange ganger om dagen. Gode, fine jenta Bodil Andrea. Søndagssprutregnbamseklem :-)

Nå er jeg på vei ut døra for å gå på jobb. Jeg er butikkmedarbeider/kunderådgiver i en interiørforretning. Om du trenger tips til rommet ditt en gang så tar jeg gjerne saken.

Skal tenke masse på deg i dag også, og etter et møte i FAU på ungdomsskolen, og litt friidrett, så skal jeg sette meg ned å skrive om det du veit.

Ha en nydelig dag på skolen, Bodil Andrea, solskinnsjenta. Solskinnsklem fra skyfri himmel :-)

Hvordan gikk kampen i går kveld. Kampreferat utbes ;-) Skal på kamp sjøl i kveld, junior herrer på et sted som heter Husnes.

Ønsker deg en flott skoledag med skuldrene nede. Klem så det holder fra meg :-)

Det gikk ok, men vi tapte 6-1. Jeg tror ikke at vi var helt 'skrudd på' til kampen, så vi sliter litt med å finne plassene våre på banen, og vi markerer ikke motspillerne tydelig nok. Får et mål imot kanskje halvveis inn i 1. omgang, etter et frispark rett utenfor ''16-meteren'' på 7'er bana. Vi får ikke helt de store sjansene selv, men innsatsen er god, og vi prøver å få til litt pasningspill. Vi henter oss godt inn mot slutten av omgangen, men det er desverre 3-0 til Nordre Eidsvoll (NE).(motstanderlaget) 2. omgang startet ganske bra, men detter plutselig helt sammen, og NE får tre kjappe i løpet av 3-4 min. Vi utfører et par bytter, og kommer dermed opp på beina igjen, og scorer et fint mål, med pasning fra høyre cornerflagg, inn foran mål og rett i beina på spissen som setter den langs bakken i venstre hjørne. Jeg kjente at kroppen fungerte ikke helt som den skulle i går, er forkjølet, så musklene ville rett og slett ikke. Men, innsatsen var god, og det er mest uflaks som gir den dårlige målforskjellen.

Klem tilbake :-)

Det er jammen ikke rart dere taper hele tida når trener`n roper på Boda hele tida. Dere to kan umulig vite hvem, hva, hvor på banen ;-) Fotball nede i divisjonene og det meste av aldersbestemt fotball handler jo om å ha det gøy; være sammen med venner, være sosial, trene som du sier. Det er godt å bli fysisk sliten, du bygger opp overskudd til andre ting som f.eks skolen.

Ja, god morgen flotte skole-, bok- og fotballjenta mi :-) Fikk så lyst til å si noe fint om navnet ditt. Har aldri hørt sammensetningen Bodil Andrea før men det slo meg ganske fort hvor harmonisk det lyder. To flotte navn som glir mjukt og rolig over i hverandre, ingen harde konsonanter som bryter opp. Tenkte jeg kunne kalle deg BA, eller kanskje Bea, men jeg synes det er så fint å bruke hele navnet ditt, så jeg kommer til å gjøre det. Kjenner på meg at det er godt å si det.

Ha en fin dag på skolen, Bodil Andrea. Solskinnsbamseklem til solskinnsjenta mi :-)

Har begynt å tenke tanken på å begynne å lese Himmelblomsttreet igjen. Så slår det meg at den boktittelen også kan være navnet på det gode vennskapet vi har fått gjennom de siste dagene.

Ha en strålende solskinnsdag :-)

Himmelblomsttreet er absolutt verdt å lese. Gled deg! :-)

Kan du tenke deg hva jeg gjorde ved midnatt? Jeg, taram-taram-tararararam-taram, starta endelig på andre kapittelet av Himmelblomsstreet :-) Blir spennende å følge Jens Oder Flirum videre, og hva egentlig et himmelblomsttre i denne sammenhengen er. Har en gryende mistanke om at det ikke er så positivt, vi får se.

Som du husker kalte jeg det fantastiske vennskapet som har oppstått mellom oss den siste tida for nettopp Himmelblomsttreet. Hvis vi snur det til et positivt ord så tenker jeg at det beskriver hvilken retning dette har tatt og at dette vennskapet vil vokse og bre seg oppover og utover med blomster i alle regnbuens vakre farger. Igjen millioner takk for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg, Bodil Andrea :-)

Steinar, det gleder meg å registrere at du også liker "Himmelblomsttreet". En virkelig god bok, til tross for en noe merkelig innledning. Du kommer til å like "Afrodites basseng" også. Spent på hva du mener om slutten på den ;-) G.N. har forresten nylig uttalt at han ikke utelukker en fjerde bok i "Mengele" serien.

Da er jeg endelig ferdig med den siste boka i Mino-trilogien, og boka, Afrodites Basseng, blei en stor leseopplevelse. Den kan leses som ei bok aleine eller den kan - og bør? - leses som en fortsettelse av de to andre. Reint litterært mener jeg dette er den beste av de tre, med virkelig godtskrevne partier som vitner om et stort fortellertalent med hjertet i fortellerkunsten.

Mens Mengele Zoo var Minos historie med fokus på den vestlige verdens kommersielt ødeleggende opptreden midt i jordas hovedpulsåre, og den lille forsvarende manns litt håpløse kamp mot disse delvis statsstøttede ødeleggelsene, hadde GN i Himmelblomsttreet latt den lille vise mann, representert ved både Mino og Yenso, finne en mulig nøkkel til å ende en vestlig verden som er ødelagt av krig og hvor de siste destruktive kreftene gjør opp seg i mellom; himmelblomsttreet blir sådd forskjellige steder i Europa og vokser i alle himmelretninger, ...

..., innover norges grenser intet unntak. Langt oppe i dalene, enda lenger unna enn der Yenso hadde sin oppvekst i forrige roman, bor Jonar Snefang og sønnen Erlan på 9 år. Her driver de med sin daglige dont; faren er en dyktig hobbyforsker som lærer bort livets kunnskaper, og så godt han kan, skolebøkenes kunnskaper til sønnen. Mino dukker opp i en gjestopptreden som flyger. Ikke rart han har en litt rar oppførsel når han reiser etter å ha avlevert godset til far og sønn, bl.a ei kiste som må ses på som ei skattekiste i denne romanen.
Nede i ørkenen i nord-Afrika kjemper ei vakker jente for livet på sin ferd nordover mot et spesielt fjell. I det meste av boka er hun en stri og gjentagende drøm i Jonar sitt indre landskap.
Så kommer himmelblomsttreet til dalen. Den vokser raskt og tett, like tett som i Amazonas i forrige bok. Far og sønn stenges fullstendig inne av de 5-6m høye buskene, og de forstår at noe spesielt har skjedd med verden. De oppdager at vannet i innsjøen ved hytta må rense seg sjøl før det kan drikkes, at det medfører galskap uten den vitenen.
Mino har helt bevisst satt igjen flyet - han er jo tryllekunstner, og overlever sikkert, sjøl om det er det siste vi ser og hører til ham i denne romanen. Far og sønn bestemmer seg for å reise sørover i Cessna-flyet for å se om det fins liv andre steder. Mino har satt igjen tilstrekkelig med flybensin til at de kan fly i mangfoldige timer. De lærer seg alle finessene ved flyging generelt og instrumentbruken.
I sin ferd sørover ser de at kun de høyeste fjellene og innsjøene er udekket av himmelblomsttreet. De lander i Oslobukta og finner Oslo like ødelagt som resten av landskapet underveis. Kun en uteligger er å se.
De sikter videre på Gardasjøen hvor det kan være liv ved et forskersentrum, et kloster. Og det stemmer, de finner fram. Etter mange dype samtale med broderne, som også er forskere, finner Jonar ut at det kan være mer virkelighet i drømmen enn de aner, og far og sønn samt den nye leikekameraten Andrea, laster flyet for å leite etter den vakre kvinnen Ooni.
Romanen ender med at de faktisk finner henne og de to nye "fosterbarna" hennes.
Dette er kort oppsummert historien. GN bruker alle de viktige hendelsene i boka som metaforer for å si at vi nå har vi sjansen til å stille klokka på null før det blir for seint, og starte på nytt. Dette er mulig bare vi tenker sterkt nok.

Foruten å ha elementer av både eventyr og science fiction over seg, er det det beskrevne forholdet mellom far og sønn som gjør boka til mer enn ei god spenningsbok med miljøtilsnitt. GN beskriver forholdet dem i mellom på en så varm og fin måte at jeg personlig måtte lese flere korte partier opp igjen for å nyte det. Fantastisk!
Terningkast 6 fra meg. En enda sterkere sekser enn Mengele Zoo!

Har ved siden av fotballen drevet utstrakt litterært utroskap denne helga. Lørdag kveld la jeg vekk alt som kunne leses og logga meg inn på youtube. Der leita jeg fram gamle 70-tallsslagere med norske artister. Spilte bl.a Randi Hansen med Hvis Æ Fikk Være Sola Di (som jeg tipsa BA om), Hans Petter Hansen og mange andre. Vrei det deretter over til gamle og undervurderte Demis Roussos, og spilte hele gullrekka hans. For en stemme, for en stemme - for noen sanger. Jeg fikk også ny kunnskap: Når han synger så intenst og inderlig sørgmodig og vakkert på rockeballaden Rebecca er det fordi det var navnet på (den ene?) kona hans, og hun døde i en trafikkulykke... Den skal jeg også avslutte denne søndagskvelden med.

Den sangen med Randi Hansen du nevner, husker jeg godt. Mener at den toppet de norske hitlistene en periode. Hans Petter Hansen var også bra. Det er artig mad musikk, faktisk er det for meg en minst like viktig hobby som lesing og trening......Tilbake til Gert Nygårdshaug. Jeg leste nylig at han tidligere har egentlig er utdannet snekker, at han har seilt til sjøs flere år, og at han er skarp motstander av USA. Det siste har for så vidt kommet frem i flere av bøkene hans.

Å ja, musikk er viktig for meg. Den største helten er Bob Dylan. Det fins mye god poesi i hans skrevne ord og jeg forstår dem som i mange år har ment han er verdt nobelprisen i litteratur. Den konkurransen er dog beinhard.

Har nå lest meg et godt stykke videre i Himmelblomsttreet. Har hele tida urolig mage når jeg leser, ser for meg at dette går mot en katastrofe. Han får kanskje ikke nobelprisen i litteratur, Nygårdshaug, men gudene veit han skriver knallgodt om det som engasjerer ham. Fins ikke ei intetsigende eller kjedelig side!

Innledningen, det første kapittelet, som jeg husker det nesten to uker tilbake, virka som du sier, noe merkelig. Regner jo med at GN har en plan med det første kapittelet, og at dette mikses med JOF sitt dramatiske opphold i jungelen som jeg nå har begynt på. Gleder meg til fortsettelsen, yess man!

Som skrevet under en annen tråd kunne jeg ikke hatt verken denne boka eller andre bøker på øret. Jeg må holde i noe, bok eller avis. Jeg leser derfor nesten ikke aviser på nett. Jeg er Dagbla`-mann :-)

Damen med det flotte navnet har senket skuldrene nå og puster normalt. Har det strålende akkurat nå, Bodil Andrea. Men det fins potensielle tordenskyer framover. Hun bruker meg for hva jeg er verdt, og det er godt å oppleve.

Gled deg til fortsettelsen! Nja, du finner tidsnok ut hva himmelblomsttreet er ;-) Takk tilbake :-)

Da skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet, Bodil Andrea. Mens vi har vært opptatt med andre ting har jeg avslutta kveldene med GN og jeg har lest ferdig Himmelblomsttreet. Ei uventa og spennende bok som er nesten på nivå med MZ. Fikk en femmer av meg. Og tru det eller ei, nå er jeg 120 sider av gårde i Afrodites Basseng, altså har himmelblomsttreet vokst seg langt innover i dalene. Kanskje, hvis vi kikker ut av hvert vårt vindu akkurat nå, har treet jeg har kalt vennskapet vårt opp etter, vokst 5-6 meter opp i lufta hos deg og meg...

Da er Mino`en vår tilbake i manesjen :-) Han og Maria Estrella kom nettopp inn fra jungelen. Blir spennende å lese videre i kveld!

Du har mer spenning i vente, Steinar. Gert vet å overraske ;-)

Da har spirene til Himmelblomsttreet skutt til værs i England, jeg har med andre ord lest ferdig boka :-)

Igjen ei god bok fra Nygårdshaug, om enn litt annerledes enn Mengele Zoo i og med at han nå skifter scener og tid underveis. Etter et litt uforståelig første kapittel fikk hele boka en god og truverdig mening til slutt, gitt forutsetningene han bygger opp, Gert`n.

Det var fornuftig å supplere persongalleriet med JOF samt de nye i Amazonas jungel. Å gi Yenso, Jens Oder, en forhistorie var en nødvendighet og Gert håndterer ungdomsåra til JOF på en god måte. Han er vittig i måten han gir liv til den uinteresserte og likeglade ungdommen, jvf Kaia Moen og annet, men det går aldri på bekostning av den etter hvert oppvåkningsprosessen JOF går gjennom via den feilaktige dommen for drap. Kanskje er det Gert sin måte å si at det alltid er håp for den som vil bidra med noe positivt i verden, det underbygges i tilfelle av donasjonen til oppbyggingen av forskningsinstituttet i Manaus. Veit jeg går fram med harelabb nå, en kan tolke så mye i hvilken som helst retning en sjøl vil.

Han sparker igjen hardt i rævva på de kommersielle kreftene og viser hvor galt det potensielt kan gå når de gis frie tøyler, eller tar seg til rette som her i Amazonas. Gert lar de kommersielle kreftene skape splid, sette de ulike stammene opp mot hverandre, slik at indianerne sjøl kan ta rotta på hverandre, og han lar en ulykke skje med et livsfarlig stoff som utsletter et stort område.

Et Europa etter hvert i krig og full oppløsning er neste grep. Han lar da reine banditter og mange ulike klaner og konstellasjoner råde krigsgrunnen. Jeg får ikke helt med meg om dette også kommer som en konsekvens av at de kommersielle kreftene overtok for vanlig styre og stell også i Europa. Sikkert meg det...

Men så godt da at Minos tryllekunstner og Yensos klokskap i fellesskap tar tak i situasjonen. Gert lar jo oppdagelsen av Himmelblomsttreet vise vei, han mener antagelig at om vi lar naturen få fred vil verden bli et bedre sted, eller i hvert fall lege mange av verdens sår. Tukler vi med den går det til slutt ad undas.

Dette skriver jeg noen få timer etter leseslutt og jeg kan hende endrer mening om noe av dette når jeg får tenkt nærmere på ting, får det litt på avstand. Jeg gir boka en soleklar femmer. At jeg lar sekseren være kommer av at jeg sliter med at Mino overlevde forrige bok ved å svømme over havet. Finner det litt ulogisk sjøl om Gert har gitt ham magiske evner. Han kunne latt ham bli plukka opp av fiskeskøyte, som et eksempel, og snodd en kort historie rundt dette.Jeg tenker også at likene til Maria Estrella og de andre neppe kunne unngått å ha gått i oppløsning etter den tidsangivelsen Gert skisserer. Pirk, men litt vesentlig pirk. Gleder meg til jeg får fatt i Afrodites Basseng, og hvor veiene til JOF, Niels Oder og Mino fører oss hen :-)

PS: En ting står fullstendig klart for meg nå. Om et vennskap skal ha et navn MÅ vennskapet med Bodil Andrea hete Himmelblomsttreet. For ei jente, for et vennskap!

God og grundig anmeldelse! I kveld skal altså "Mengele Zoo" feires på "Rockefeller"i Oslo, det er 25 år siden denne fantastiske boka utkom. Jeg fant dessverre ikke anledning til å reise over til Oslo, får heller lese om jubileet på nett og i aviser i morgen. Blir spennende å høre om også "Afrodites basseng" innfrir hos deg ;-)

Var i Bergen i helga og innom Åsane Senter fant jeg Afrodites Basseng hos Ark Beyer. Starta å lese i går kveld og er røflig 40 sider av gårde. Interessante skikkelser han skaper, GN. Mino som pilot...

Spent hva du kommer til å mene om avslutningen ;-)

150 sider avgårde virker dette litt annerledes enn begge de to første - som var ulike hverandre, denne er eventyraktig. Interessant, er min foreløpige "dom".

Da har jeg godt stevnemøtenytt, Eivind og Bodil Andrea. Traff Afrodite på Åsane Senter lørdag formiddag og hun sa ja til å bli med meg hjem ;-)

Jeg veit, jeg veit Eivind :-) Har tatt et tigersprang tilbake til dalføret innafor nå, ergo ting har hendt sida jeg skreiv forrige innlegg. Hvor Gert`n tar veien nå er i det blå. Please, keep quiet ;-)

Du har så rett, så rett, Steinar - Aldersbestemt fotball SKAL handle om å ha det gøy. Da jeg spilte aldersbestemt for min klubb Mathopen IL (50 års jubilant i 2015), hadde jeg trenere som var flinke til å vektlegge dette. Aldri topping av laget, egen sang mens vi varmet opp til kamp, og avslutningsfest ved sesongslutt, der det ble delt ut diplom til alle. Ingen forskjellsbehandling ! Da jeg kom opp til juniornivå , ble det litt strengere. Den nye treneren der, innførte blant annet fraværsprotokoll. Men til gjengjeld er det ingen av mine fotballtrenere jeg har lært så mye av som nettopp ham.
Og som du nevner, det gir en fantastisk følelse å bli fysisk sliten. Nå spiller jeg ikke seriefotball lenger, men jeg følger med på min moderklubb sin kamp for opprykk til 5. divisjon.
Og Bodil Andrea - jeg må slutte meg til Steinars skryt av navnet ditt. Virkelig vakkert ! Bodil og Andrea er fine navn, både hver for seg, og i kombinasjon. Videre må jeg si du er heldig som har fått Steinar som støttespiller. I ham har du fått en virkelig ressursperson :-)

Det er bra :-) En god fotballtrener i yngre årsklasser skal ikke bare ha kunnskap om treningsøvelser og kamptaktikk, han/hun skal også ha evne til å arbeide med barn og unge.

Kjenner jeg bruker masse energi og krefter på deg, du er naturfaget mitt ;-) Gode, flotte jenta!
1001-wattsklem :-)

Slutter meg til Steinars ønske, Bodil. Og Steinar,- kos deg på kampen du skal overvære i dag ;-)