Bokelskere.no

Den dagen Adam Ankers datter Miriam brått og brutalt blir revet fra ham, mister Adam ikke bare sin fremtid. Nåtiden mister også sin mening, og dette gjør ham dessuten smertelig klar over hvor lite han egentlig vet om sin fortid. Moren hans oppdro ham i taushet, og han innser også at han selv har oppdratt sin datter i taushet. Og at dette neppe var veldig bra for henne …

Et år før datteren døde, var Adam innom et krigsmuseum i Auckland, og tilfeldigvis kom han i den forbindelse over et bilde av en ung mann ved navn Adam Lipski, født i Krakow i 1920. Han ble selv født med etternavnet Lipski, og det aner ham derfor at hans fortid kanskje ligger begravet i Polen et sted og har sammenheng med jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Han bestemmer seg for å forlate New Zealand og setter kursen mot Polen og senere også Sverige, hvor han har tilbrakt deler av sitt liv.

Gradvis avdekker han fragmenter av sin fortid. Han bestemmer seg også for å ta kontakt med Cecilia, en kvinne som i sin tid tvang ham til å velge mellom datteren og henne. Han valgte datteren, og prisen han betalte var at han aldri mer fikk kontakte datterens mor. Adam har imidlertid aldri glemt sin store kjærlighet …

Jeg opplevde denne boka som veldig var og tidvis nydelig. Noen ganger var det imidlertid litt vanskelig å få helt tak i historien, og det fløt litt ut for meg. Jeg fikk aldri helt tak i hvorfor Cecilia tvang Adam til å gjøre noe så dramatisk som å velge mellom sin egen datter og hennes og Adams kjærlighetsforhold. Spesielt dialogene mellom Cecilia og Adam ble tidvis noen ganger litt kunstige, som om det viktigste for forfatteren har vært å føre et poetisk språk. Ellers er det store spørsmålet om hvem vi er dersom vi ikke har en historie, fascinerende. Alt i alt likevel en fin bok, men den nådde ikke helt opp til ”Jeg vil synge deg stille sanger”.

Holder på å lese denne boken nå, må si med enig i at enkelte steder kan det å skrive poetisk virke som det viktigste for forfatteren. Syns likevel historien tok seg litt opp lenger ut i boken.

Måtte slite for å fullføre denne. Linda Olsson meistrar det å skildre svært godt, utan tvil, men her tek skildringane av stemningar og situasjonar heilt overhand - etter min smak. Historia forsvinn i tankar, kjensler og betraktingar i livsvisdom. Irriterande!

Eg synest heller ikkje forteljarstemma er truverdig nok. I store deler, spesielt i første halvdel, greier eg ikkje å sjå/ eller tru på Adam - for meg vart det Linda Olsson som vart "Eg-personen". Dette betra seg heldigvis ein del utover i boka.

Så derfor: Eit stort og viktig tema, men innpakninga gjer at dette går fort i gløymeboka. Dessverre!

Enig med deg der om at denne boka nådde ikke helt opp til "Jeg vil synge deg stille sanger" som er en av mine favoritter.