Bokas jeg-person er en tredve år gammel mann som ligger for døden. For at den siste tiden han har igjen skal bli til å holde ut, begynner han å skrive dagbok. Han reflekterer over sitt betydningsløse liv, hvor det eneste som er verdt å minnes er en kjærlighetshistorie det adri kom noe ut av. Han konkluderer derfor med at han har vært et overflødig menneske.
I boka skildres en dyp ensomhet. Hovedpersonen har aldri virkelig stått noen nær, og selv hans "kjærlighetsaffære" kan knapt kalles noe annet enn en ren fantasi. For alt foregår oppe i hans eget hode, og han får ingen korrigeringer fra omverdenen om at han legger for mye i ting andre knapt ville lagt merke til.
Det var en fryd å lese denne novellen, hvor teksten er svært elegant skrevet og historien, tross lite handling, faktisk bygger opp en spenning som gjør det vanskelig å legge den fra seg før siste side er vendt. På tross av det tragiske i historien, er det mye humor mellom linjene.
Sist sett
