Denne boka fant jeg som ung bibliotekstudent på biblioteket i den lille universitetsbyen Aberystwyth i Wales i 1985. Det var en av de mest bevisthetssprengende opplevelsen i mitt liv. Måtte lese den flere ganger bare for å forstå hva den handlet om. Alle begrepene, tankegangen og språket var så originale at det svei. Denne boken har på mange måter formet hvordan jeg analyserer og snakker om teknologi og samfunnsutvikling.
Viser 15 svar.
Når jeg leser den igjen nå (fremdeles flott!) så oppdager jeg at den strengt tatt er steampunk :)
Det blir vel å dra den subsjangeren litt langt? Med steampunk tenker jeg først og fremst på en alternativ Victoriatid, med luftskip, mekanisk teknologi og kanskje litt tidsreiser.
Ja, dette er vel mye mer cyberpunk?
Det som nesten er litt "mindboggling", er at Gibson sier han har null peil på programering og hvordan datamaskiner funker.
Kanskje han derfor har et 'utenforblikk' som gjør ham i stand til å se ting de som står midt oppi det ikke ser? Han skrev for øvrig boka på en gammeldags skrivemaskin.
Ja, åpenbart. Det er jo det argumentet som følger i forlengelsen av et slikt selvutleverende utsagn. Han har uansett et godt blikk, og evne til å dra logiske/interesante slutninger av den oversikten han har.
I de senere bøkene hans oppfatter jeg ham imidlertid mindre som en profet og mer som en trendspotter. Menmen. Man kan vel ikke forlange at ALLE bøkene hans skal være like visjonære som Neuromancer.
Jeg har faktisk bare lest Nuromancer av Gibson. Har en vag erindring av å ha begynt på Count Zero, Mona Lisa Overdrive eller Idoru, men siden jeg ikke leste dem ut så kan den ikke ha fenget meg.
Jeg tydde senere til Neal Stephenson for min dose cyberpunk.
Jeg har ikke lest noen flere av de klassiske Gibson-bøkene, men jeg har lest Pattern Regocnition og Spook Country. Her har Gibson gått fra å skrive SF til å skrive samtidslitteratur - eller, rettere sagt, han har blitt innhentet av samtiden, sånn at det som før var SF nå er den prosaiske virksligheten.
Han skriver jo stilistisk veldig godt. Samtidig synes jeg det er noe litt teflon-aktig over de nyeste bøkene hans. Jeg husker nesten ingenting av dem. De føles glattpolerte og litt personlighetsløse, nesten som en ipod, og Gibson virker mer opptatt av å ligge et halvt hestehode foran de nyeste trendene enn å gi noe videre kritisk eller visjonært blikk på samfunnsutviklingen, slik han gjorde i Neuromancer.
Jeg ville veldig gjerne elske boken da jeg leste den, men fikk det ikke helt til. Det er mulig at jeg kom til den litt for sent, etter at utviklingen hadde tatt den litt igjen. Men den står på listen over bøker jeg skal lese en gang til.
Jeg gav denne boken flere forsøk i tenårene, for jeg hadde notert meg at den var en big deal. Men jeg hadde aldri en sjangs, det gikk så fort i svingene at jeg ikke klarte å henge med. For ikke så lenge siden bestemte jeg meg for å gi den en ny sjangs, og denne gangen gikk det bedre. Jeg fant ut at jeg bare måtte la meg rive med og la meg føre avsted med Gibsons utilgjengelige sjargong. I lange strekk av teksten hadde jeg bare en vag teori om handlingen, men leste videre for å se om jeg hadde noe grep om den røde tråden i det hele tatt. Jeg synes bokens utilgjengelige intrikate form er nettopp det som gjør den til cyberpunk/sci-fi av beste klasse. Det er ingen forsøk på å forklare noe som helst for leseren, ingenting gjøres lett, og jeg satt igjen med en følelse av å ha mottatt et autentisk vitnesbyrd. Etter å ha lest boken måtte jeg lese et sammendrag på nett for å se om jeg hadde hatt rett i mine vage antagelser om handlingen; jeg hadde heldigvis ikke bommet så veldig mye.
Du setter ord på det jeg tenker. Jeg har måttet søke opp diverse fra boken. Språket forvirre meg til tider og det går som du sier kjapt i svingene. Jeg satser på at jeg får med meg handlingen.
Bør jeg lese de to neste på norsk? Jeg foretrekker å lese på engelsk om det er orginalspråket.
Hva er matrix ...microsofts...simstim fant jeg ut av og ja , endel ord og uttrykk som er ny for meg. Selv om jeg vil anse meg selv som en liten nerd.
Tror du greit kan lese de to neste på engelsk, de er ikke like ubegripelige i formen. Og har du først lest Neuromancer vil mye være kjent. Have fun!
Det er godt mulig at du har rett. I rettferdighetens navn leste jeg "Count Zero" før "Neuromancer", noe som sikkert bidro til forvirringen. Nå skal jeg først lese "Mona Lisa Overdrive", og så lese det hele om igjen i riktig rekkefølge. Jeg har for øvrig begynt på "The Difference Engine", den liker jeg svært godt.
Sist sett
