Jeg utsatt ganske lenge å lese No one belongs here more than you – det var ikke et tiltak å begynne, jeg ville spare den. Da jeg endelig leste den fikk jeg bekreftet mistanken min: Boken er en slik man vil skal vare så lenge som mulig, men det er umulig ikke å lese videre, masse på en gang, fordi den er så bra. Novellene til July er litt som filmene hennes: Grensene mellom drøm og virkelighet, fantasi og virkelighet, er fullstendig opphevet. Karakterene i boka beveger seg ganske fritt mellom disse, og så kan jo man sitte der og lure litt på forestilt vs virkelig verden. Det jeg merker meg med July, er at normative avvik står ukommentert. Det vil si, de normative avvikene finnes ikke. Det som ville blitt fremstilt som galskap eller skeivhet hos noen andre, bare er slik, helt vanlig, trenger ikke påpeke det vel, i denne boka. Det er herlig lesning. Hun tar denne rarheten og snur den om til noe helt uventet (ikke i den forstand at hva som helst kan skje), noe annerledes.
Sist sett
