Bokelskere.no

Nydelig. Rett og slett nydelig. Kim Hiorthøy kommer alltid til å være fantastisk.

Sitatene fikk meg til å lese boka, men som bok består det jo bare av slike løse sitater. Den minnet mest av alt om brokker som forfattere skriver som de ikke klarer å bruke til noe, eller kanskje gjemmer på for å se om det kan bli brukt i en sammenheng en gang.

Jeg liker det som skrives, men meg minner det om en som kunne blitt forfatter, men så har han dårlig tid og lite penger og bare sender inn skriveøvelsene til et forlag.

Kanskje det er jeg som er for gammel og ikke forstår det moderne, men dette er for kort til å fungere som novelle og det er da ikke lyrikk, heller...

Kanskje det bare er det uvante med en form jeg ikke har sett før? For brokkene er jo gode...

Finnes det flere bøker som er bygd opp slik? Noen som vet?

Jeg leser ofte bøker kun for opplevelsen det gir å finne sitater som betyr noe for meg, som får meg til å reagere eller som skaper ettertanke. Dette gjør at jeg ofte spiser meg igjennom en haug med greie bøker, kun på jakt etter små sitater. Denne boken består riktignok bare av sitater, men for meg er dette sitater som betyr noe, som vekker mye ulikt i meg.

Jeg ser en like stor verdi i denne boken som hvilken som helst annen lengre bok med samme mengde gode sitater. Kanskje ser jeg til og med en større verdi i den nettopp på grunn av enkeltheten og ærligheten som sitatene representerer. Jeg er absolutt ikke av den oppfatning av at forfattere som har fått til å skrive lange fortellinger rundt de gode sitatene sine har fått til noe mer enn det Kim Hiorthøy har, selv om sitatene deres har "blitt brukt i en sammenheng".

Har aldri hørt om denne forfatteren, og derav aldri lest boka. Men jeg hang meg litt opp i tittelen. Hva menes med den?

Det forteller ikke boka noe om. Det er vel et sitat, det og...