Bokelskere.no

Helt enig - for en dårlig bok. Jeg hadde også hørt så mye bra om den, men den er på linje med Øya av Victoria Hislop. Jeg er halvveis og det betyr at jeg da trygt kan legge den fra meg! Takk!

Så enig, så enig...var litt nysgjerrig da så mange leser denne forfatteren, så nå har jeg pliktlest Señoren og en del av denne, så føler jeg at jeg ikke forhånds-dømmer noen uten å vite hva dette er. Jeg avslutter aldri bøker før de er ferdig-lest/lyttet...men dette holder hardt. Etter mitt syn: Helt blottet for litterære kvaliteter...med setninger som omtrent denne:"han spilte/sang bare for meg og det fikk meg til å føle at jeg var pen likevel", og masse lignende banalt...Men det er OK at vi kan mene litt forskjellig om litteratur, som vi også gjør om malerkunst for eksempel. Pris har hun jo også fått. Men da vil jeg heller forholde meg til overskriften i denne bokanmeldelsen. ...og så nyter jeg samtidig (i bok-form) en annen spansk forfatter Camilo José Cela..(uten at det har noe med mannlige ELLER kvinnelige forfattere å gjøre.)

(Men i all rettferdighets navn tilføyer jeg at jeg finner stoffet om revolusjonen og "flukten" til USA, begynnelsen på en eksil-cubansk tid som "høydepunkter" i romanen, noe mer interessant å forholde seg til og jeg sammenlignet beretningen med det jeg visste fra mine historie studier. Flukten fra Cuba i den lille båten ga jo også litt spenning i romanen...og bedre enn Señor Peregrino var nok denne....)

Nå er det jo litt forskjellig hva man liker...har lest både drømmehjerte og senor peregrino. Jeg syntes drømmehjerte var kjempefin, ikke spesielt spennende slik at jeg leser den på tre dager, men bare koselig å lese. Men enig med senor peregrino. Den ble liksom litt for bestemorbok. Har alltid lurt på mofongo...er den bra?

Jeg har akkurat lest ut denne i dag, og er ganske "i to sinn" om den. Beskrivelsen/romantiseringen av før-Castro-tiden/revolusjonen på Cuba var ok, likeså delen som tok for seg første tida i USA, samt flukten. Enig med RandiA, altså. Det som plaget meg også var det banale, søtladne språket - jeg følte at språket kunne vært strammet atskillig opp, og medført en mye tynnere roman.

Velvel, lettlest tidsfordriv - til tider interessant.

Uff -nå må jeg si jeg gleder meg skikkelig til å lese denne boka... Var veldig i tvil om jeg skulle kjøpe Drømmehjerte nettopp på grunn av frykten for det som nevnes her;kliss=klisjé. Det blir nok en stund til jeg prioriterer denne! Men som mangeårig bokelsker vet man jo at man må velge bok etter stemning og humør - den skal få en sjanse!

Jeg kan på mange måter se hva som siktes til når boken omtales som en klisje, men jeg må likevel si at da jeg leste boken fikk jeg et helt annet inntrykk. Jeg synes boken gir en nydelig beskrivelse av et krigsherjet land og ikke minst flyktningens samvittighet og savn. Jeg kan fostå sammenligningen med Drageløperen, som også er en sterk skildring av det å være en fremmed og en flyktning, selv om Drageløperen kanskje er enda tydeligere på det punktet. Om en leter så finner en nok et hav av klisjeer blant disse sidene også som i mange andre bøker, men var det ikke en som sa at: "Alt er klisjeer; Shakespear har allerede skrevet det." ? Jeg for min del synes at det romantiske klisset veier litt opp for lidelsen og usikkerheten og gjør at en tross alt blir sittende igjen med en følelse av at verden er et vakkert sted.