Bokelskere.no

"Mysterier" er en roman skrevet av Knut Hamsun - 270 sider - utgitt av Gyldendal Norsk Forlag - i 1985 (orig. 1892).

Mysterier er vel noe sånt som Hamsuns fjerde roman, men den er likevel mitt første møte med Hamsuns forfatterskap. Jeg er litt flau for å si det, men vi leste ikke en gang Sult på videregående. Jeg skummet gjennom en del bokomtaler før jeg bestemte meg for at dette skulle bli min første "Hamsun", og ble særlig tiltrukket av disse ordene fra Bokkilden.no:

"Da Mysterier utkom i 1892, skapte boken både forviring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman når det gjelder formen. Er hovedpersonen - Johan Nilsen Nagel, som i boken karakteriseres som «tilværelsens utlending» - bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? De sikre svar er få, bare én ting er sikkert: Mysterier er ikke mindre spennende nå enn i 1892."

I boken møter vi den mystiske og fremmede Nagel, som ankommer en norsk kystby med et dampskip, og som sjekker inn på hotellet i byen. Han hører at det har vært et dødsfall i byen, og starter utspørringen blant innbyggerne før han knapt har rukket å presentere seg. Nagel gir dessuten bare noen avvikende svar på hvor han kommer fra og hva livet hans har bestått av tidligere. Han vinner på kort tid både vennskap og fiendskap, i tillegg til at han gjør kur til to ulike kvinner. I boka møter vi blant annet den lojale Minutten, byens skjønnhet Dagny Kielland, den fattige Martha Gude, doktoren og "fuldmæktigen". Alle er sammensatte og interessante karakterer, og som på ulike måter kommer til å spille viktige roller i Nagels liv.

Mysterier er en psykologisk roman som overrasker og leker med leseren. Hver gang jeg trodde å ha gjennomskuet Nagel, gjorde han noe i stikk motsatt retning av det jeg forventet. Jeg aner heller ikke om halvparten av handlingen var del av en mulig galskap fra hovedkarakterens side eller om det var deler av hans nøye beregnede planer for å påvirke menneskene rundt seg. Etter å ha lest ut Mysterier tok jeg meg selv i å stirre ut i lufta noen sekunder etterpå. Ikke visste jeg hva i all verden det var jeg nettopp hadde lest, men det føltes ut som om jeg hadde svaret på tungespissen uten å kunne sette ord på det. Mysterier har flere ulike utfall og løsninger i mitt hode, men forblir på samme tid helt og fullt uforklarerlig.

Språket er dessuten gammelt og veldig fint, og jeg elsker tankestrøm-passasjene hvor Nagels bisarre tankeliv kommer til uttrykk. Jeg har allerede begynt å planlegge hvilken bok som skal få æren av å bli min andre "Hamsun", og tar GJERNE i mot forslag! Terningkast fem (+)!

Mysterier er absolutt en av mine favoritter, ikke bare av Hamsun, men fra verdenslitteraturen i det hele tatt. Jeg er enig med deg at boka ikke nødvendigvis har en oppskriftsmessig mening og at man kan slutte mange hypoteser vedrørende dette. Samtidig er vel dette tidspunktet i Hamsuns forfatterskap der han har lest mye russisk eksistensialistisk litteratur. En viktig inflytelseskilde er nok Dostovjevski, med bøker som "Nedtegnelser fra et kjellerdyp", "Brødrene Karamasov" osv. Sammenlignet med denne type litteratur kan Mysterier sees som en allusjon på den menneskelige psyke, indre sjelsliv. Dersom man ser hele handlingen under et kan hele landsbyen, inkludert innbyggerne forstås som aspekter av Nagels personlighet, eller om man vil "ubevisste sjælsliv". Et godt eksempel er karakteren Minutten som ved et av Nagels selvmordsforsøk bytter ut giften med noe ufarlig, for slik å redde Nagels liv. Minutten representerer da Nagels selvoppholdelsesdrift, som for denne anledningen redder han. Fra dette kan man konkludere med at Nagel egentlig ikke ønsker å dø. Andre karakterer som de han utvikler en fientlig relasjon til kan oppfattes som Nagels egen selvforakt som igjen er det som driver han mot tankene om selvmord. For mange er Mysterier en litt forvirrende bok og mange har lurt på hva han egentlig ønsker å si med den. Hovedsikten etter min mening er ikke å forvirre, men å tydeliggjøre de ulike aspektene i menneskesinnet, vise hvordan de ikke alltid jobber på lag, men kan trekke en persons utvikling i ulike, ofte kontraherende retninger.

Er dette noe for en som i utgangspunktet er mer interessert i krim - gjerne historisk - enn i Hamsun?

Nå har jeg ikke lest noe annet av Hamsun, men instinktivt vil jeg svare nei. I Mysterier finnes det ingen mordgåte med en løsning. Dødsfallet fungerer bare som et element i fortellingens "bakteppe", og forblir et mysterium på lik linje med mange andre elementer i boka.

Jeg er også nybegynner på Hamsun, og leste Sult på bare et par dager. Jeg likte den faktisk utrolig godt, selv om jeg husker jeg tok en spansk en på VGS, og bare skumma noen anmeldelser. Jeg har bare sult + starten på Mysterier så langt, men anbefaler gjerne Sult :) Tenker å pløye meg gjennom svigers sine Samlede Verker, vi får se om det går like effektivt som planlagt:)

Ja, ikke sant?
Utrolig mange mysterier i "Mysterier", og det virker nesten som det blir flere når man leser romanen på nytt.
Merkelig.

Din andre "Hamsun" bør bli "Pan" (1894).
Noen kaller den 'Mesterens mesterverk', og jeg er langt på vei enig.
En aldeles nydelig prosalyrisk og naturlyrisk roman, med en ganske spesiell kjærlighetshistorie.

To andre romaner som jeg liker veldig godt er Segelfoss-bøkene:

"Børn av tiden" (1913)
"Segelfoss by" (1915)

Takk for anbefalinger! Tror Pan eller Sult skal få bli den neste, men hadde vært artig å lese noen av Hamsuns mindre kjente romaner også :)

Tja, tre av Hamsuns romaner som ikke blir så ofte nevnt:

"Konene ved vannposten" (1920). (Den gjenleser jeg nå)

"Siste kapittel" (1923)

"Ringen sluttet" (1936)