Bokelskere.no

Tror jeg trygt kan si at dette hittill er årets største leseropplevelse for meg. Da jeg kjøpte boka i sommer var jeg litt skeptisk når jeg så sideantallet, men det har ikke vært en kjedelig side i hele boka, kunne godt ha lest enda flere hundre sider. Spennende å oppleve India gjennom forfatterens øyne. Håper hans neste bok kommer neste år. Skal garantert kjøpe mer av denne forfatteren. Liker skrivestilen hans, han skriver så lekende og lett.

er det kommet noe nytt om den neste boka? Utgivelse er visst utsatt noen ganger..

Nei, det vet jeg ikke, har vel tenkt at det ikke vil komme noen oppfølger. Kanskje noen andre vet :))

November tror jeg :)

Bookdepository sier 1. mars 2013 for paperback, Amazon og WHSmith sier 4. oktober 2012 for hardback

I tillegg til alt indiske krydder, så leste jeg alle unnskyldningene til Shantaram, alle kvalene - og disse kvalene reduserte leseopplevelsen. Er man banditt av et slikt kaliber, så har man ikke slike kvaler. Det er mer etterpåplager, etter at man har blitt et bedre menneske, at man stiller slike spørsmål.

Jeg er enig i kommentarene rundtom, det er kiosklitteratur, og det er god lesing. Jeg pleier å akseptere bokas premiss - hvis jeg ikke gjør det, så reduseres opplevelsen. La litteraturekspertene finlese kritisk (i over 900 sider).

Kiosklitteratur!

Ja ikke sant :-) masse bra litteratur å få kjøpt i kiosken i dag!

Er nettopp ferdig med å lese Shantaram og det var også for meg en stor leseopplevelse! Gregory David Roberts (forfatteren) har virkelig noe å fortelle! Fant videoer om han på You Tube, og anbefaler spesielt å se "Gregory David Roberts on CNN Talk Asia" - Part 1-4. Fint å se han i fra kjente steder i fra boka :-)

Puh. Da er 910 sider fordøyd. Jeg er nok mer ambivalent i forhold til Shantaram enn jeg ser at de fleste her inne er. Boka er selvsagt et mesterverk. Forfatterens skildringer av Bombay-slummen, av den lokale mafiaen og av krigen i Afganistan på 80-tallet er imponerende innsiktsfull og detaljert. Jeg er ikke i tvil om at mannen har opplevd mye av det han skriver om.

Men det er her mitt første ankepunkt mot boka fremkommer. Jeg er ikke fortrolig med en roman som så til de grader er biografisk, uten at det skapes skiller mellom det som er diktet og det som er selvopplevd. Ta bare siste del av boka. Og jeg ødelegger ikke leseropplevelsen for noen hvis jeg sier at han i løpet av noen få sider i Bombay, en by med flere titalls millioner mennesker, i løpet av noen få timer støter på nesten samtlige av de personene han tidligere i boka har truffet. Litterært er dette suverent. Og hadde det vært ren fiksjon, så hadde jeg kjøpt det uten betingelser. Men dette er en bok som beveger seg så tett opp til biografien og dagboken at det når slike ting inntreffer, skaper mangel på troverdighet.

Det er også et moralsk dilemma knyttet til boka, som jeg har skrevet om tidligere. Det er betenkelig at forfatteren (som altså er svært tett knyttet til jeg-fortelleren) indirekte skaper sympati for organisert kriminalitet, drap og korrupsjon. Uten kanskje å mene det, romantiseres den kriminelle frihandelen av dop, valuta og penger, noe som virkelig er et alvorlig samfunnsmessig problem i India, og som er med på å gjøre at folk må leve i slum og under uverdige forhold. Ja, forfatteren problematiserer dette i boka og anskueliggjør sin dårlige samvittighet, men for meg blir dette et klamt forsøk på å skaffe seg et alibi for de kriminelle handlingene forfatteren selv var med på.

Til slutt er mitt ankepunkt mot boka at den til tider blir særdeles pompøs og kvasifilosofisk i reneste Coelho-stil. Noen av beskrivelsene av følelser og naturskildringene er til tider så klisjéfylte at de hadde passet bedre i en ukebladnovelle. Men ikke alltid. Av og til glimter han til med gode og enkle beskrivelser, særlig når han tar utgangspunkt i særskilte karaktertrekk ved menneskene han møter.

Totalt sett, og til tross for disse ankepunktene, var dette en god leseropplevelse for meg. Jeg koste meg med store passasjer i boka, kjedet meg gjennom andre. Men slik skal det være. Og fortsatt lar jeg meg overraske over denne eventyrerens litterære evner. Det skal et godt hode til for å holde styr på så mange parallelle hendelser og så mange ulike karakterer over så mange sider.

Godt skrevet! Jeg ble ferdig med boken idag, og konkluderer likt med deg. Boken er jo skreddersydd filmmanus for Hollywood, eller som TV serie.

For meg veier ikke det "biografiske" aspektet så tungt. Overforenklet, det som står i boka er sant og ferdig med det - hvorfor sette spørsmålstegn?, om det er fiksjon, delvis fiksjon, sant, løgn - så lenge boka selges som roman - behandler jeg den som en roman.

Det vil si jeg leser som om alt er sant - mens jeg vet at det er oppdiktet (stort sett). Det kan jo gi en ekstra piff ved forankring i virkelighet, selge flere bøker - men spiller det noen rolle, litterært?

Samme ulla. Knausgård? og Seierstad (- hvis hun hadde skrevet roman og ikke dokumentar på coveret.)

"Jeg leser som om alt er sant - mens jeg vet at det er oppdiktet (stort sett)." Interessant standpunkt, Ingalill.

Selvsagt er vi knyttet til enhver forfatters univers mens vi leser ham. Likevel leser vi vel fiksjon på en annen måte enn sakprosa? I hvert fall gjør jeg det. Og ja, jeg synes det spiller en rolle litterært. En biografi krever en viss sannhetsgehalt i forhold til personene i boka. I en biografi gjør man tidssprang for vise at i et normalt liv, berøres man ikke av hundre sjelsettende opplevelser i løpet av noen få uker. Men i en roman er det helt greit at en karakter blir utsatt for umenneskelige påkjenninger over en kort tid. Vi er jo med på forfatterens premisser. Vi vet at det er fiksjon.

Jeg tror for øvrig ikke at økt sannhetsgehalt selger flere bøker. Tvert imot. Bestselgerne blant biografene er nettopp dem som spekulerer mer enn de dokumenterer. Men det er altså en annen genre.

For meg betyr det mye hvilken genre jeg setter meg ned for å lese. Jeg har ulikt utgangspunkt for min leseropplevelse dersom jeg skal i gang med en novelle, en roman eller en biografi. Men her er vi kanskje forskjellige.

Jeg er enig i at ulike genrer forutsetter ulik lesing, men når det gjelder Shantaram er den beskrevet som en roman - basert på en sann historie.

Akkurat hva og hvor mye som er sant er endel av markedsføringen og pirrer folks nysgjerrighet og de kjøper boka. (Nå hevder jo mr.shantaram at det meste er sant - men det forandrer egentlig ingenting)

Bortsett fra at jeg tror vi leser boka utifra ulike genre - er vi jo enige :-)

Ja, vi har lett for å være enige. :) Likevel undres jeg litt over den ukritiske og uforbeholdne hyllesten denne boka har fått.

Jeg må si meg enig med mye av det dere sier her. Selv var jeg (faktisk veldig) begeistret over denne boken vel halvveis inn i den. Den andre halvdelen av boken syns jeg ble litt vel pompøs. Som filmelsker gleder jeg meg til å se hva de får til på lerretet ;)

Holder på å lese Shantaram nå. Er virkelig en fantastisk bok som har så gode og levende beskrivelser at jeg er mentalt i Bombay men fysisk i Stavanger. Gruer meg til boken er ferdig.

Må si at jeg er meget missunelig på deg som fikk møte Gregory D.R., skulle gjerne vært den personen! =)

jeg var så heldig å treffe forfatteren utenfor Cafe Leopold 4 desember, så da gikk jeg likegodt bort og slo av en prat. Veldig, veldig hyggelig mann! Lurer på om det egentlig kommer flere bøker, glemte å spørre....

Å herlighet, for en flaks du hadde, skulle ønske det hadde vært meg.

Da jeg googlet Mr. Roberts på nettet fant jeg temmelig mye, men har ikke fått tid til å lese alt ennå, men der stadfestes det at det kommer en ny bok i 2010.

Der kan du også se ham live, ser det er en liten video der med ham hvor han prater en hel masse men som jeg ikke kan høre. Har nettopp fått ny pc og har ikke fått koblet til høytalerne ennå :)

Det er imponerende hvordan denne kriminelle eks-heroinisten greier å skrive om sitt eget liv slik at det blir allmenlitterært interessant. Enten har han en genial forlagskonsulent bak seg, eller så er mannen selv en multikunstner av de helt store. At han er en livskunstner er det ikke tvil om.

Ja, boka er lettlest. Fortellingen har et godt driv framover, selv om den av og til stopper litt opp. Min favorittdel av boka var da han bodde i slummen i Bombay. Her avsløres en evne til å skildre kjærligheten til mennesker som er ganske unik.

Moralsk er boka også interessant, siden den beskriver stort sett kriminelle personer og gir disse en rekke positive egenskaper. Det vil kunne settes spørsmålstegn ved forfatterens kategorisering av "gode" og "onde" gangstere. I boka er han tydelig på at det er en hårfin balanse, men gir likevel gang på gang et forsvar av mennesker som profiterer grovt på svindel, prostitusjon og drap. Det er ganske naivt av oss å ikke sette digre spørsmålstegn ved denne forenklingen: Fordi man er intelligent, sympatisk og menneskekjær, er det greit at man gjør gale ting. Særlig når samfunnet rundt uansett er så jævlig korrupt. For selv om Shantaram selv ikke direkte forsvarer forbrytelsene som begås, så gir han forbryteren et alibi, da han skaper en sterk sympati for ham hos oss som lesere.

Språket er godt, men ikke briljant, synes jeg, dersom man sammenlikner med "de store". Men det er helt greit, for vi forventer heller ikke at dette skal være storslagent, rent språklig. Derfor ser vi også gjennom fingrene når han blir litt svulstig i sine beskrivelser av "livet, døden og kjærligheten". Det blir heller ikke helt troverdig når han hver gang han skal si noe viktig om livet, legger ordene i munnen på den han er forelsket i. I så fall måtte hun være et slags orakel, og slik framstår hun ikke i boka. Når dette er sagt, er jeg likevel enig med deg i at Shantaram er en flott leseropplevelse.

Jeg er pr. i dag nettopp ferdig med første del av boka, og hittil er jeg mektig imponert over den lettleste fortellerkunsten til Gregory David Roberts. India og menneskene han beskriver blir i høyeste grad levende for meg mens jeg leser. Og dette er en av de tingene som er viktig for meg når jeg leser ei bok.
Selvsagt kan man si mye om det korrupte, fattige, kriminelle, voldelige, men du verden så fargerike India. Jeg forstår veldig godt at du setter digre spørsmålstegn ved en del av innholdet her.
Men som sagt, hittil er jeg fullstendig fortapt i Shantaram, etter å ha lest første del.

Forfattaren var/er verkeleg "meir" enn berre kriminell eks-heroinist, han var vel i gang med universitetsstudie då han hamna ut på? Las ikkje eg også at han hadde tidvis jobba som journalist? Eg er ikkje forbausa over at han kan skrive, i alle fall. Tykte at siste halvdel av boka kunne med fordel vore kutta litt, han er sterkast i si skildring av nære relasjonar.

Er enig med deg om at den perioden i slummen var den beste. Den såkalte kriminelle perioden var også interessant. Det eneste jeg kan forsvare ham med der var at han søkte trygghet og følte seg beskyttet i den gjengen, og så ønsket han jo å lære om pass som en kan forstå var ganske viktig i hans situasjon.

Turen til Afganistan syntes jeg var den tøffeste delen i boka. Men jeg undres, hvor mye er sant og hvor mye er oppdiktet.

Dette er også en av de vanskelige sidene ved Shantaram, Aud-Helen, den uklare grenseoppgangen mellom fiksjon og biografi. Det er åpenbart at han dikter, men vanskelig å oppdage hvor han gjør det. En avklaring her, hadde økt verdien av boka for meg.

Jeg er for øvrig ikke ute etter verken å forsvare eller fordømme forfatteren/hovedpersonen for hans handlinger, bare sette et spørsmålstegn ved at boka indirekte skaper sympati for kriminelle handlinger, samtidig som moral er en av bokas viktigste temaer. Om forfatteren skulle vært tro mot sin objektivitet, skulle han i så fall også skildret de kriminelle handlingene fra ofrenes ståsted.

Her åpner den rene fiksjonen for muligheter som ikke finnes i selvbiografien. Med en jeg-person i sentrum hele tida får vi en ensidig framstilling av historien. Dersom forfatteren kunne skifte synsvinkel (noe han faktisk prøver seg på et par steder), ville det moralske perspektivet i boka kunne blitt mer troverdig.

Når det gjelder å få en avklaring på hva som er fiksjon og biografi er jeg ikke helt sikker på om jeg vil vite når jeg tenker etter, kanskje redd for å få bli skuffet :) Men som han nevner, notater ble gjort hele tiden, så de viktigste hendelsene tror jeg nok er korrekte. Han valgte kanskje romanformen fremfor biografi med tanke på å ikke få problemer når han vender tilbake til India, noe som han tydeligvis har gjort siden Anne-Trine traff ham utenfor Leopold.

Føler ikke at jeg fikk sympati for de kriminelle handlingene, heller (som du nevner) en sterk sympati for hovedpersonen som måtte utføre de kriminelle handlingene p.g.a. den situasjonen han var i.

Boka slutter heldigvis på en fin måte, og jeg håper en fortsettelse i neste bok, og den kan også mer en gjerne være på 900 sider så godt som han skriver. Syntes det var så fin flyt i hver eneste setning, så ingen problemer med maaaange sider når den er så lettlest.

Selvsagt er det fullt forståelig, Brit. Jeg satte heller ikke spørsmålstegn ved hvorfor forfatteren gjør det, men mener at det løfter opp en moralsk problemstilling rundt oppfattelsen av boka Shantaram.

Forfatteren er opptatt av moral og bruker mye tid i boka på å drøfte ulike moralske problemstillinger. Dette er en vesentlig del av boka. Jeg mener derfor at leseren også bør være bevisst at boka i seg selv er et moralsk manifest som ikke nødvendigvis knytter seg godt an til våre egne overbevisninger. Vi kan forstå at han tenker sånn, men bør likevel være kritiske.

Tror nok barna våre er vel så reflekterte som oss. Ingen fare der! :)

Btw, har også kjøpt den til sønnen min. Han er 22 og har nettopp vært 5 måneder alene i India. :)

Mitt inntrykk er at barna slår oss både i toleranse og refleksjon. :)

Enig der! :) En nydelig bok, nærmest poetisk i måten den er skrevet på. En av de beste jeg har lest. Aldri hatt noe forhold til India, men denne boka gav meg så lyst til å dra dit og se stedene han har vært. Kommer til å følge han videre i alt han skriver om han fortsetter slik:) fascinernede person.

Hm - jeg fikk denne i julepresang. Tydelig at jeg har noe å glede meg til.

Absolutt! :) Den tar tid å lese, men det er den verdt!