Da er første bok i Grensetrilogien lest, og jeg må si at den innfridde alle mine forventninger. Etter sist å ha lest Blodmeridianen av McCarthy, så var denne overraskende dempet og lite voldelig. Det er en lavmælt skildring av virkelig store hendelser. Jeg trodde i starten at den ville bli FOR lavmelt og FOR deskriptiv, men dette endret seg totalt etter hvert.
I korthet dreier historien seg om en usedvanlig 16-åring som må forlate hjemmet i Texas, og på hesteryggen legger ut på en reise over grensen til Mexico. Der venter nådeløs men også storslått natur, muligheter, nederlag og store prøvelser, korrupte kjeltringer som lovens håndhevere, vennlige mennesker såvel som onde - og selvfølgelig også den store, altoverskyggende kjærligheten.
Språket er fantastisk samtidig som det ofte er knapt. Her er ingen svulstighet eller sentimenalitet, men historiene og personene berørte meg likevel i høyeste grad. Jeg går umiddelbart i gang med bok nr. 2 - Over Grensen.
Viser 1 svar.
Makeløs fortelling - så nøkternt og usentimentalt skrevet, og likevel lever man seg inn i de sterke følelsene både hos hovedpersonen og de andre karakterene. Gled deg til de to neste!
Sist sett
