I utgangspunktet gikk jeg lei krim for flere år siden … Med noen unntak; Harry Hole er ett. Grunnen til at jeg gikk lei var at flere og flere «serier» begynte å likne barndomens Hardygutter; liten utvikling av typene. Og det er her jeg vil gjøre et unntak for Hole. Harry og Harrys verden er i endring hele tiden, vi kommer nærmere kjernen i Harrys forpinte sjel, bok for bok.
I «Gjenferd» har Nesbø virkelig finjustert teknikken med å skrive flamboyant; med flere narrativer, flere fortellerstemmer og i ulik tid – utan at vi går surr. Han klarer også å overraske med noen vendinger som bare kan gjøres i bok, og vanskleliggjør filmatisering, som i Ira Levins «Et kyss før døden».
Noen skjønnhetsfeil finnes det alltid; Nesbø/forlaget tar seg ikke tid til den siste kvalitetsikringen. Men så var ikke tilfelle med de foregående bøkene heller …
Eks: Man finner ingen slitne gårder i Møllergata med utsikt til Husmanns gate … På dette hjørnet finnes Møllergata skole i vest, og Jess Carlsen-kvartalet i øst. Før dette siste sto ferdig i 2007 lå denne tomta tom i 25 år, med en kebab-kiosk på hjørnet.
Utrykket; « … som piksler fra en tegneserie». Er kanskje en misforståelse for « … som rasterpunkter fra en tegneserie». Likevel …
Men ikke noe av dette reduserer en sterk leseopplevelse som også påkåller en trang hals – noe jeg ikke så ofte får ved krim.
Summa summarum: GLIMRENDE!
Viser 1 svar.
Tildels enig i dine synspunkter.
Noen skrivefeil forstyrret litt under lesningen. De burde man klart å få fjernet av en god korrekturleser.
"Gjenferd" er ei bok som begynner ganske pent. De innledende sidene føles etter hvert litt for mange.
Men de var nok nødvendige, for så tar det av, og det tar virkelig av!
Ser for meg at denne boka kan bli en skikkelig action-film. Høyt spill på høyt plan av mennesker med høye ambisjoner og maktbegjær, og godt fortalt om Oslos harde dopmiljø.
Denne boka bør ingen som lider av sterk klaustrofobi lese...
Sist sett
