Den allsidige franske vitenskapsmannen Antoine-Laurent Lavoisier var hovedarkitekten bak det som har blitt kalt «den kjemiske revolusjonen». Denne boken konsentrerer seg om Lavoisiers utvikling som en revolusjonær leder innen kjemi fra hans første spekulasjoner om grunnstoffene, gjennom perioden med store oppdagelser angående oksysyrenes natur, til den siste episoden av reformen av den kjemiske nomenklaturen og utgivelsen av hans klassiker. Traite elementaire de chimie (1789). Boken behandler i forbifarten Lavoisiers utenomvitenskapelige aktiviteter, som finansmann, myndighetsadministrator, pioner innen eksperimentelt landbruk
Først publisert i 1993, representerer en omfattende, tilgjengelig beretning om den store franske kjemikeren og administratoren fra det attende århundre, Antoine Lavoisier. Vitenskapshistorikere kjenner Lavoisier som en grunnlegger av moderne kjemi. Studenter fra den franske revolusjonen kjenner ham som en viktig finansmann og administrator i de siste tiårene av det gamle regimet og som den mest kjente vitenskapsmannen som ble giljotinert under terroren. Dette bindet vier like mye oppmerksomhet til opprettelsen av hans oksygenteori om forbrenning og til hans innsats som offentlig administrator før og under revolusjonen. Lavoisier var en historisk figur av ekstraordinær betydning. Biografien hans belyser fremveksten av moderne vitenskap og historien til den franske revolusjonen. Antoine Lavoisier gir leseren et levende, informert bilde av mannen, hans prestasjon og den tumultartede alderen han levde i.
NEWTON på kontinentet av HENRY GUERLAC Disse fem artiklene av Henry Guerlac, en eminent vitenskapshistoriker, gjenspeiler hans livslange interesse for Isaac Newtons arbeid. Tre av papirene, som utgjør det professor Guerlac har kalt en «omdømmestudie», omhandler Newtons fortuna på kontinentet, spesielt Frankrike, og et par korte essays peker på ekko av europeisk tankegang som finnes i Newtons tidligste overlevelsesnotisbok. . Fire av artiklene, publisert tidligere, er revidert og noe utvidet. Avslutningsoppgaven, som utgjør hoveddelen av boken, vises her for første gang. Det er en studie av motstanden, hovedsakelig i Frankrike, mot Newtons arbeid med lys og farger, og veien der hans oppdagelser om lys ble bekreftet og til slutt akseptert. Artikkelen er illustrert med portretter av hoveddeltakerne, basert på graveringer som er generelt ukjente. Illustrasjonene inkluderer to av skissene av Newton som ble brukt i hoveddelene av den franske utgaven av Opticks. Newton på kontinentet vil bli ønsket velkommen av historikere og vitenskapsfilosofer og av andre som er interessert i idéhistorie.
Langdryg affære, så filmen like etter som ga et helt annet inntrykk
Hehe tar en om gangen. Så har jeg noe godt lesestoff i vente i framtiden. Om jeg hopper litt frem og tilbake i serien tror jeg ikke betyr noe særlig.
Hehe, Po - Polonium ( et radioaktivt grunnstoff og ekstremt giftig grunnstoff), Rn (Radon - radioaktivt grunnstoff ), O - Oksygen (Men da de første bakteriene lærte seg å drive fotosyntese, og begynte å slippe oksygen ut i atmosfæren, var det kanskje tidenes største naturkatastrofe. De levende organismene som fantes den gang, tålte ikke oksygen, og resultatet var massedød. Mange arter døde ut, eller ble fortrengt til små nisjer der de kunne unnslippe det giftige oksygenet.) ~ forenklet sagt.
Hvorfor disse formelene er en annen sak - hehe alle starter med tallet 8. Går ut fra du har boken - hva forteller den?
Har sendt admin. en melding. Begge bøkene har ulike ISBN nr. så der skulle ikke være rom for sammenblanding.
Jeg er nå kommet halvveis i Forræderen av Jørn Lier Horst i serien William Wisting.
Han skriver rivende godt. Jeg leser ikke serien i rekkefølge, men etter som jeg finner heftet utgave i lokal bokhandelen. Tror der er 17 bøker i serien. Det viser serieoversikten på LibraryThing.
Har mottatt de neste tre bøkene i serien og den siste boken kommer i heftet utgave i juni. De blir de neste bøkene på listen. Så langt er det kun 5 bøker i serien som han skriver sammen med Thomas Enger
Som seg hør og bør har jeg selvfølgelig noe annet på gang. Fant Fredrikke Marie Qvam : Korridorenes dronning by Tormod Aune. Utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening, 2002. Den blir interessant å lese. Fredrikke Marie Qvam var en av de kvinnene som stod på barrikadene for oss kvinner i dag og som vi nyter godene av. Der er alltid noen forut som rydder vei for de som kommer etter.
En god pekepinn er som følger: Hvis du merker at samtalepartneren din blir irritert, gjentar det samme mange ganger, ikke tar imot råd og løsninger, eller at samtalen eskalerer, er det noe du ikke har validert som bør valideres.
Han hadde tilbragt for lite tid med romaner, tenkte han. Nå skulle han lese dem alle.
Handikappede har aldri kommet heldig ut av langvarige kriser, sa han. Ofte er de de første som ryker med. Men ikke Sensei Arntzen. Han skulle bli den siste handikappede i byen, kanskje i hele landet. Han hadde en manuell rullestol til bruk når strømmen gikk. Den hadde en dolk montert under setet, slik at han kunne stikke de som prøvde seg. Han demonstrerte for Doppler hvordan det skulle skje. Rett i strupen var mest hensiktsmessig, mente han. Dolken innføres vannrett med stor kraft to-tre centimeter under strupehodet. Det fikk folk til å tenke seg om, hevdet Sensei Arntzen.
Jeg forstår meg ikke på deg, sa Solveig da de kjørte hjemover.
Jeg forstår meg ikke på deg heller, sa Doppler.
Men jeg tror at jeg i enda større grad ikke forstår meg på deg, sa Solveig.
Jeg tror du har rett, sa Doppler.
Han ville ha brukt betraktelig kortere tid dersom avskjeden med Bongo ikke hadde utartet. Men det gjorde den. Til gagns. Det ble et vanskelig og tungt farvel. Doppler avleverte ham på en kennel for hjortedyr som av ulike årsaker ikke hadde det helt bra, men som eieren, en ung entusiast, var fast bestemt på å tilbakeføre til vill tilstand. Det spørs med han der, hadde entusiasten sagt da han så hvordan Bongo strøk seg katteaktig mot Doppler og ville klappes og koses med i ett sett. Det spørs, sa han ettertenksomt.
En god regel er at jo vanskeligere noen har det, desto vondere er det å bli positivt invalidert.
Det å bli møtt med validering når du er lei deg, redd, fortvilet, håpløs, skamfull eller sint, er lindrende. Når du har det vondt, trenger du å kunne tillate deg å føle det du føler, skape mening av det og få støtte til å kunne bearbeide, gi slipp på eller gjøre noe med det. Du har lov til å sørge over det du har mistet. Du har rett til å være sint når du føler deg urettferdig behandlet. Det er helt okay å være redd. Det er naturlig å trenge hjelp for å mestre noe vanskelig. Det er godt når en annen forstår, aksepterer hvordan du har det, og står i noe vanskelig sammen med deg. Validering er selve nøkkelen til dette.
Ulike følelser har også ulike behov. Når du er sint på en som ødelegger for deg, føles det bedre å hevde seg og sette grenser enn å bøye hodet og si unnskyld, slik man gjerne gjør ved skyldfølelse. Når vi er triste, trenger vi at noen forstår og viser oss omsorg. Hvis du prøver å trøste en som skammer seg og føler seg uverdig, vil det kunne føre til at den andre føler seg stakkarsliggjort eller sett ned på. Det vedkommende trenger, er aksept, forståelse og bekreftelse.
Følelser handler om emosjonelle behov. Det betyr at hver gang du føler noe, er det fordi du opplever at et eller flere av dine emosjonelle behov er berørt.
[...] Hver gang du føler, er det altså fordi følelsessystemet har fanget opp informasjon som er viktig for deg, og iverksatt en tilstand i kroppen din for å hjelpe deg med å få noe du trenger. Og når dette systemet fyrer på alle plugger, føles det sjelden som aktive valg. Det bare fyrer.
"Det hadde vært enkelt å jobbe med folk om det ikke hadde vært for de jævla følelsene."
So kom du daa atter, du sæle Dag;
du er no vaar eigen, du!
Og alltid so kjem du med Vaar og Song
og alltid med Liv og Tru.
Du stend der med Lauv-Krans, du Fridoms-Brud;
det lyser so friskt og klaart.
Og alt medan Kransen inkje vert gul,
so veit me, at Noreg er vaart.
Per Sivle