Bokelskere.no

Nothing Gold Can Stay

Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

Robert Frost (1874-1963)

The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press

Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.

Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.

Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?

Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.

Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.

Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.

Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!

Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)

Umoralsk vise

Det er herligt at lyve - med store blaa Øjne
at fable om Bedrifter, man intet kender til,
at faa Folk til at tro paa de vildeste Løgne
og at finde paa nye, saa ofte man vil.

Det er pragtfuldt at stjæle i store Butikker,
hvor Lagrene bugner i østerlandsk Pragt,
og Varene langs hen ad Diskene ligger
og skriger imod os, at Penge er Magt.

Og at være letsindig - hvor sødt at forarge;
at elske og svigte, og elske igen,
hver Time at leve, at vælge og vrage,
og ejes af hele Kaskader af Mænd……

Men ak, jeg maa tøjle de syndige Lyster
for Paradistanken er alt for fatal,
- saa jeg lytter ikke til farlige Røster,
- ak nej, jeg er noget saa fuld af Moral.

Tove Ditlevsen (1918-1976)

Muntre vers fra flere alvorlige land, utvalgt av André Bjerke
Den Norske Bokklubben, 1974

Enig. Jeg har også neste bok liggende klar

Seven Fingers

Whenever she meets new people, she sinks
her small hands into the pockets of her
jeans,
moves them
as if she’s counting
some coins. (She just lost seven
fingers in the war.) Then she
moves away,
back hunched,
tiny as a dwarf.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Bookstore, San Francisco

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Boogie Street

A sip of wine, a cigarette,
and then it’s time to go
I tidied up the kitchenette.
I tuned the old banjo.
I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
is back on Boogie Street.

And O my love, I still recall
the pleasures that we knew;
the rivers and the waterfall
wherein I bathed with you.
Bewildered by you beauty there
I’d kneel to dry your feet.
By such instructions you prepare
a man for Boogie Street.

So come my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
in love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
are posted on the door,
there’s no one who has told us yet
what Boogie Street is for.

O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done.
I’m back on Boogie Street.

Leonard Cohen (1934-2016)

Leonard Cohen, Book of Longing
Harper Collins Publishers, Canada 2006

Saa tag mit Hjerte i dine Hænder

Saa tag mitt Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte — nu er det dit.

Det slaar saa roligt, det slaar saa dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille — nu er det dit.

Og det kan saares, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.

Det var saa stærkt og saa stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses — men kun af dig.

Tove Ditlevsen (1918-76)

Du mitt menneske
Nordiske kjærleiksdikt i utval ved Åse Marie Nesse
Den Norske Bokklubben 1978

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.

Men også tolerante i forhold til hverandres følelser for andre, synes jeg.