Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
'Jeg kom for sent. Du hadde rukket alt.'
Og så var det hverdagen. Uansett hvor lite hverdagslige de oppleves, dagene og kveldene og nettene, så kommer man ikke utenom livet utenfor, at ingenting der ute venter eller stopper opp, at ingenting der ute i den grådige normalen får med seg engang, om det mangler et hjerte, om det savnes et smil.
Hva vet vi nå om hva vi gjør om mange år om hva vi vil om hva vi kan om hva vi bør om hva vi tør?
Kanskje var det ikke én dag eller én hendelse, men alt har en start, hvor langsom og ubetydelig den enn kan være, og jeg tror det begynte med hunden.
Og sånn var du alltid. Dette var din store egenskap. Du kunne få meg til å betvile meg selv, når som helst. Min tiltro til deg var urokkelig, som et løfte.
Vi satt helt inntil hverandre. Huden har også et språk.
Hun så ikke ut, moren din, det var en ganske fantastisk egenskap. Hun så bare inn. Og inne var det alltid likt.
Du burde være begeistra, entusiastisk, full av appetitt. Men du var helt grå.
Vi hadde flytta inn, til hverandre. Vi hadde flytta ut, fra de andre
Vi satt helt tett inntil hverandre. Huden har også et språk