Bokelskere.no

Hvor er du akkurat nå? Og hvor vil du? Min jobb er å hente bare det strengt nødvendige opp fra fortiden, og så pense dem over på de viktige spørsmålene. Nåtid og framtid, altså. Fortid er bare viktig som nåtid [...].

"Det handler bare om å våge å møte folk. Det som skjer her i livet, skjer i møtene. Men da må man tore å gå inn i møter."

Jeg synes ikke at du skulle grave sånn i fortiden. Det er ikke i fortiden du lever. Så det beste vil være om du konsentrerer deg om det som er nå, og lar fortiden ligge. Du kan ikke gjøre noe med den likevel.

"Hvis det viktigste for deg er at du liker kunsten på en utstilling, så er du egentlig ikke glad i kunst, bare i din egen smak."
"ja," glipper det ut av henne. Han mønstrer henne våkent: "Skjønner du hva jeg mener? De aller fleste leter utrettelig etter bekreftelser på det de allerede har definert som sannhet, og alt annet lukker de øynene for. Eller, sagt på en annen måte: De aller fleste er bare på jakt etter stadig nye bekreftelser av sine egne fordommer."

Det vi kaller identiteten vår, er ikke det bare en slags opphopning av alt vi har opplevd hittil i livet? Ting som kommer utenfra, først og fremst: Ting som folk har sagt til oss, ting som folk ha gjort med oss. Og de fleste av oss har sterke opplevelser, ofte allerede fra barndommen, av ikke å være flinke nok, sterke nok, elsket nok. Og så har vi utviklet et indre trykk etter å bli nettopp det: gode, sterke, elsket. Sånn sett innretter vi livene våre som en evig kamp for å bli noe annet og - tror vi - bedre enn det vi er.