Bokelskere.no

I den Månen Da De Røde Liljene Blomstrer kom de til De store skoger, som bare noen år tidligere hadde vært Santee-område, men som nå var strødd med gårder og nybyggergrender. Om ettermiddagen 3. juli forlot Lille Kråke og Wowinapa den leiren de hadde reist på et bortgjemt sted og gikk for å plukke bringebær i nærheten av Hutchinson-kolonien. Ved solnedgang fikk to nybyggere som var på vei hjem fra jakt, øye på dem. Ettersom staten Minnesota nettopp hadde begynt å betale en skuddpremie på 25 dollar for Sioux-skalper, begynte nybyggerne straks å skyte.

Jeg sa jeg var kommet for å overtale dem til å slutte fred med de hvite, siden de ikke var mange nok til å bekjempe de hvite, for de var tallrike som bladene på trærne. "Det vet vi," var det unisone svaret fra rådsmedlemmene. "Men hva har vi å leve for? Den hvite mann har tatt vårt land og utryddet viltet vårt; og som om det ikke var nok for ham, har han nå drept våre kvinner og barn. Nå ingen fred. Vi vil dra og møte våre familier i Åndenes Land. Vi var glad i de hvite inntil vi fant ut at de løy for oss, og ranet oss for det vi hadde. Vi har løftet stridsøksen til døden."

De fire fangene, alle sammen barn, viste seg å være uskadd; ja, da en soldat spurte åtte år gamle Ambrose Archer hvordan indianerne hadde behandlet dem, sa gutten at han "ville like gjerne være hos indianerne".