Bokelskere.no

Else hadde mest lyst til å sette seg ned i gresset for å gråte, og siden det var det hun hadde mest lyst til, gjorde hun det også.

Alle eventyr begynner i virkeligheten, vet du ikke det?

"Dere er kaninene!" ropte hun. "Dere er kaninene som ikke kommer inn i kaninhullene." Roddy nikket dystert. "Det stemmer. Vi er de fredløse kaninene i Shotoverskogen." "Å?" sa Else. "Tar dere fra de rike og gir til de fattige akkurat som Robin Hood?" "Det kan være det samme," sa Roddy. "Men hvis du noen gang skulle trenge hjelp, vet du hvor du finner oss." "Nei," sa Else. "Det gjør jeg ikke." "Det er sant," sa Roddy. "Men det spiller ingen rolle, for vi kan sannsynligvis ikke hjelpe deg uansett."

Av og til syntes hun tiden gikk fryktelig langsomt, og av og til syntes hun tiden gikk fryktelig fort. Men i virkeligheten går den jo ikke i det hele tatt, tenkte hun. Det er vi som går. Tiden er bare den veien vi går. Når vi slutter å gå den, finnes den ikke mer. Da er vi for evig og alltid der fortiden er.