Bokelskere.no

Jeg tenker fortsatt på kjefting, på harde stemmer og slitne ansikter, tenker på at man som et lite menneske ikke skjønner hvorfor de store menneskene er så sinte når de blir slitne, på mammaer som står over barna som ikke vil sove og snakker først hardt, så mjukt, så stille, så gråtkvalt, kan du ikke bare sove litt, mamma må få sove hun også, hva er det som er galt, er du for varm, for kald, har du vondt i magen, i hodet, i kroppen, er du sulten fortsatt, selv om du har spist nettopp, er du altfor mett, er du trøtt, jeg er trøtt, jeg har bare vært trøtt de siste seks månedene, ingen andre følelser har plass i meg nå som jeg er så trøtt, bare irritasjon og fortvilelse i forlengelse av trøttheten, og så, når barnet sover, en uendelig lettelse og en evig dårlig samvittighet for at man heller ikke denne gangen klarte å la være å la litt av frustrasjonen slippe ut gjennom kroppen, gjennom orda, gjennom armer og bein og den utslitte kroppen, mens barnet sover og ikke husker noe av dette, ei heller forstår hvorfor det gråter og ikke sover.