Ballade om månen, månen

Månen kom til smien
i krinoline av nardus.
Barnet stirrer og stirrer.
Barnet står der og stirrer.
I den urolige vinden
brer månen ut sine armer
og blotter, skamløs og ren,
to bryster av hardeste tinn.
– Flykt måne, måne, måne.
Skulle sigøynerne komme,
tar de ditt hjerte og smir det
til halsbånd og hvite ringer.
(...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Ann ChristinIngunn STanteMamieAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKirsten LundLars MæhlumHeidiSynnøve H HoelTorill RevheimLinda NyrudIngunn ØvrebøFindusLailaAnniken RøilTheaHanne Kvernmo RyeMads Leonard HolvikIreneleserDemeterLisbeth Kingsrud KvistenBeathe SolbergReidun SvensliPiippokattaNorahMorten BolstadBertyTonesen81Eileen BørresensveinAnne-Stine Ruud HusevågritaolinesomniferumEgil StangelandHarald KAgnete M. HafskjoldMarit AamdalReadninggirl30Dag AndreasNtotheaMarianne  Skage