På mine gamle dager har jeg kommet fram til at det ikke handler om substantivet kjærlighet, men om verbet å elske. En handling. Lik vannet følger den sin egen strøm. Hvis man virkelig elsker, bobler det så sterkt fram at det flommer over hvis man forsøker å demme det opp. Til og med i atskillelsen, til og med i døden, beveger og forvandler kjærligheten seg. Den lever i minnet, i en berøring, en lukt, et sukk. Den forsøker å etterlate seg et avtrykk, som en fossil i sanden, et blad brent ned i stekende asfalt.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieAnne Berit GrønbechOddvarGIngeborg GTine SundalTatiana WesserlingDemeterSigrid NygaardRandiSynnøve H Hoelingar hMcHempettHarald KPer LundIreneleserLailaPrunellaKirsten LundMonica CarlsenMarit HøvdeLinda NyrudPiippokattaHanne Kvernmo RyeVariosaHeidiNinaDolly DuckInger-LiseYvonne JohannesenTom-Erik FallaLinda RastenAnineAnn ChristinPirelliVivaLaLivrebrekIngunnJChristoffer SmedaasJulie StensethAlice Nordli