Bokelskere.no

Saga ringer Lene igjen. Det svarer i den andre enden akkurat idet hun skal til å avbryte anropet. - Hallo? Stemmen minner og noe langt tilbake. Om magedans og latter, og samtaler gjennom høy musikk på kafeen. - Det er meg. Saga. Ordene er ustøe. Hun venter litt, slik at Lene skal få tid til å legge på hvis hun vil. - Hei. Stemmen er trøtt, men ikke sint. Heldigvis ikke sint. Saka får mot nok til å fortsette. - Jeg... jeg ville bare si unnskyld. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Men... alt har gått utrolig galt. Jeg vet det ikke hjelper nå, men jeg ville bare du skulle vite at jeg angrer og... jeg hater at jeg har vært så feig! - Det er greit, sier Lene toneløst. - Det er min skyld også, jeg fikk deg inn i det. Saga stopper. Hun hadde ventet skjellsord og sint hyling. - Hva mener du? - Jeg veit hvor lett der er å bli revet med. Jeg burde ha sagt noe, eller sørga for at du ikke møtte dem i det hele tatt, sukker Lene. - Hva skjer nå? Saga forteller alt som har skjedd. Lene lytter. Akkurat som første kveld på Medusa. - De er livsfarlige. Aisha kan finne på hva som helst, og gir seg ikke. Det veit du. Si fra til noen. Få tak i hjelp, sier Lene rolig. - Du klarer det ikke alene. - Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne være så dum, sier hun spakt og ser ut gjennom stuevinduet. - Dansingen din og... Stemmen til Lene blir kraftigere: - Vi tar det senere. Det viktigste nå er at du kommer deg unna. Greit? Det er stille noen sekunder. - Greit.