Med små ømme smil tenkte hun på ham som la frem for henne om deres bryllup - hun skulle ride til kirken i fløyel og silke, hun skulle føres til brudesengen med høy gullkrone over sitt utslagne hår - det vakre, vakre håret ditt, sa han og drog hennes fletter gjennom sine hender.
"Det kan dog ikke bli for deg som om du aldri hadde eid meg," sa Kristin tankefullt en gang han snakket slik.
Da tok han henne stormende inntil seg:
"Kan jeg minnes første gangen jeg drakk jul, tror du, eller første gangen jeg så det grønnes i liene hjemme etter vinteren? Å, jeg minnes nok første gangen jeg hadde deg, og hver eneste gang siden - men eie deg, det er som å drikke jul og veide fugl i grønne lier alltid -"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

TuridmajaHelen SkogIngeborg GIrakkHarald AndersenAnne-Stine Ruud HusevåggretemorKirsten LundHeidi HoltanVannflaskeHarald KJohn LarsenHanne Kvernmo RyeAndreas BokleserRisRosOgKlagingStig TJulie StensethBookiacFrode Øglænd  MalminTheaSilje HvalstadsiljehusmorVibekeTom-Erik FallaLars MæhlumTor Arne MyklebustWenche VargasCarine OlsrødReadninggirl30Margrethe  HaugenJoannHilde VrangsagenIngunn SINA TORNESsomniferumAnneWangDemeterIreneleserLisbeth Marie UvaagDaffy Englund