Vi går jo rundt og bærer på et dødt barn, helt til vi dør. I den forstand er det allerede for sent å ta livet av seg, ettersom man, idet man kommer så langt som til å ønske sin egen død, allerede er død. Det er kanskje grusomt å måtte innrømme det, men livet kommer alltid selvmorderen i forkjøpet, ved allerede å ha drept det i ham eller henne som kunne opprettholdt ham eller henne. selvmordet er sånn sett den bortkastede handlig per definisjon, snytt for alt, selv for den bortkastelsen som motiverer den, forestillingen, romantisk, om en siste gjennværende mulighet til å gjøre noe med det, i betydningen kaste bort selve forutsetningen for å gjøre noe med noe som helst, dvs. en selv og sitt eget liv. Sannheten er at det er ingenting å ta livet av.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Men dette blir kanskje litegrann pessimistisk ?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Lisbeth Marie UvaagInger-LiseEivind  VaksvikToveBertyPiippokattaVannflaskeDaniel S.EvaCarine OlsrødAvaEileen BørresenKirsten LundReadninggirl30Kjell PsveinTheaSissel ElisabethStig TLinda NyrudMarianne_BenteDemeterHilde H HelsethKristofferNorahLene AndresenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudChristoffer SmedaasmgeBeathe SolbergSynnøve H HoelIngvild SHeidi HoltanHanne Kvernmo RyekntschjrldGroTurid Kalvatn SchøyenIngeborg GDagfinn Jakobsen