Nå kan du det.
Nå kan du det, nå kan du det, jeg holder ikke nå
Jeg stopper opp, du ruller vekk, og himmelen er blå.
Der sykler du, du sykler nå! Blant lavblokker og stein
i junisol, med vinglefart, og tynne, brune bein.
Jeg står igjen på asfalten, litt andpusten og svett
med merker inni hendene fra ditt bagasjebrett.
Der ruller du så fint avsted, så svinger du, du klarer det og smilet ditt er veldig bredt
alt ble med ett så veldig lett:
En madagskveld, en sykkel og en plastflaske med vann
en jente og en asfaltplass og brennesle og sand
Og ikke visste vi at man kan bli så glad og fri
på en parkeringsplass rett bakom Moltzau trykkeri.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PrunellaEllen E. MartolTheaKaramasov11Aud Merete RambølGroRufsetufsaGodemineChristofer GabrielsenBente NogvaBeathe SolbergTor Arne DahlalpakkaJan-Olav SelforsJoannMorten JensenTor-Arne JensenIngvild SBjørg L.Barbro  KnudsenSynnøve H HoelHeidi HoltanHelge-Mikal HartvedtBerit B LieEileen BørresenHanneHelena EDaffy EnglundLeseberta_23Elin Fjellheimingar hTove Obrestad WøienMarianneNLesevimsaJulie StensethTone Maria JonassenTone HHanne Kvernmo RyeLinda NyrudEva