Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hvis jeg skulle bruke kun ett ord for å beskrive denne boka måtte det bli lidenskap. Napoli ligger som kjent ved vulkanen Vesuv, og leseopplevelsen er som å sitte på kanten av vulkanen, der det syder og bobler, og vente på det neste utbruddet.
Å lese Elena Ferrantes bøker er en språklig nytelse. Det er sterkt og skjørt på samme tid, akkurat som vennskapet mellom de to kvinnene. Kristin Sørsdal har oversatt bøkene, og har gjort en formidabel jobb.
Denne gangen hadde jeg lydbok, og Silje Breivik sin innlesing er en ren nytelse å lytte til.

Den beste av de 4 bøkene. Svarer ikke til forhåndsomtalene, - etter min smak

Jeg har nylig avsluttet fjerde og siste bind i Napolikvartetten, med det illevarslende navnet "Historia om det tapte barnet". Jeg lider av abstinens og grubler på hva som skjedde.
Hva skjedde med Tina? Å miste et barn er så uutholdelig, så grusomt, og aldri å få noe svar. Hva tror dere? Selv ser jeg for meg at hun ble bortført av Solara-brødrene, kidnappet, men ikke drept. En av dem sier til Lila i en scene at han skal ta fra henne alt hun har - det klarer han jo også. Så en mulighet ligger åpen, at hun kan bli gjenforent med sin mor en gang i fremtiden. Jeg mener også at det skal en del ressurser til å få et barn til å forsvinne sporløst, uten at noen ser noe, eller tør si hva de har sett, og dette peker også på Solara-familien. Jeg har sett noen foreslå Ninos kone som kidnapper, men jeg tror ikke hun har ressursene, og hatet mot Lila.
Hva betyr det så at Lenu får tilsendt de to gamle dukkene? Det er ikke til å vite. Hvis Lila har hatt dem gjennnom hele livet, synes jeg det er manipulatorisk. Men vi får ikke vite noe om hvor lenge hun har hatt dem. Hun kan ha fått dem som voksen fra en annen, vi vet ikke hvem. Fra sin første manns familie?
Tar Lila livet av seg? Jeg tror nei. Hun reiser for aldri å komme tilbake, hun som aldri kom seg ut av bydelen tar en endelig avskjed med bydelen og det livet hun har levd der.

Siste bok i Napolikvartetten om venninnene Lila og Elena.
I voksen alder har de begge kommet seg opp og fram, og ut av fattigdommen. Elena bor i Firenze med mann og barn, mens Lila fremdeles bor i Napoli.
Elena har aldri glemt sin store kjærlighet, Nino, og hun forlater familien for å være sammen med ham. Lila på sin side, fordømmer forholdet, og for Elena virker det som om Lila gjør alt for å ødelegge for de to turtelduene.

Flott og dramatisk avslutning på historien om de to venninnene fra Napoli.

Hvorfor er det ikke 7 prikker på terningen? Da ville denne boken fått det, det er det beste jeg har lest på veldig lenge. Serien og spesielt denne siste boken anbefales varmt!

Siste bok i Elena Ferrantes kvartett fra Napoli er fullendt, gjennom Historia om det tapte barnet. Her er mye dramatikk både på det personlige og det relasjonelle plan. Les gjerne mer i bloggenher