«Don't let anyone tell you things aren't better than they used to be.» The Boston Girl, s. 291
En jødisk bestemor og enke blir i 1985 intervjuet av sitt Harvard-studerende barnebarn om hva som formet henne i Anita Diamants «The Boston Girl». Det er en god historie med et stort hjerte, medrivende fortalt i en muntlig.
Men som så mange andre romaner om noen av de viktigste tiårene i det tjuende århundre, kan boka ikke unngå å sveipe over de kjente markørene i disse tiårene; pogromen i Tsarens Russland, immigrantenes tøffe hverdag og integrering i USA, religionens sterke tilstedeværelse i hverdagen og løsrivelseskampen unge kvinner måtte kjempe mot foreldregenerasjonen selv i byene for å jobbe og bo for seg selv og få politisk stemme, første verdenskrig, den spanske influensaen og depresjonsårene.
