Bokelskere.no

Super ungdomsbok som jeg gleder meg til å anbefale for elevene mine.

Det er mange ting jeg liker ved denne romanen. Jeg liker spesielt godt Gunn som er en herlig karakter, og alle hennes rare påfunn. Som at hun kjører traktor og spiller DDE på full guffe, at hun snakker med en måke som minner om mormor, at hun har merkelige kjæledyr på rommet og at hun slenger ut faktaopplysninger når hun blir usikker på hva hun skal si. Jeg liker også forholdet mellom Gunn og moren, og dialogene mellom dem. Det er mange aspekter ved boken jeg finner annerledes og forfriskende, men jeg blir likevel ikke helt revet med og overbevist. Jeg tror det er det at mye annet i boken kjennes mindre originalt; å føle seg utenfor, den uoppnåelige gutten, den perfekte og populære jenten på skolen, og to ulike trekantdrama. I tillegg synes jeg de mer alvorlige delene av boken, som forholdet mellom mor og datter og spesielt de vonde hemmelighetene om faren, blir for enkelt behandlet. Jeg kunne altså ønske meg litt mindre klisjepreget drama på skolen og mer utforsking av det mest interessante og essensielle forholdet i boken, mor og datter. Slutten forsterker dessverre denne oppfatningen.

Debutantbloggens omtale: Krav til leseren: Å ha vært ung en gang

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Mange romaner som er skrevet for ungdom passer veldig godt også for oss gamlisser. Så også denne. Monika Steinholm bruker et voksent språk, og holder romanen sin fri fra barnsligheter og lettvinte løsninger for å holde på interessen. Handlingen er i nåtid og følger en kronologisk sti uten tilbakeblikk.