Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Litt krampe-aktig dokumentasjon av fortvilelse og uskyld fra en far som har opplevd det verste som har skjedd i Norgeshistorien siden krigen. Boken er svært lettlest, skrevet med gode marger og stor tekst på 170 sider. Det oppleves nesten som han kun hadde et behov om å gi verden motargumenter på ting som har blitt sagt om han som far i media. Ikke så veldig intressant, byr ikke på ny kunnskap eller innsikt i saken.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg har lese ein god del om 22-juli-tragedien, m.a Seierstad si gode bok og Marit Christensen si ikkje så gode Moren, her er faren sin versjon av korleis forholdet mellom far og son var.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaKaren RamsvikAmanda AKirsten LundReadninggirl30HanneEllen E. MartolIngunn SMalinn HjortlandEivind  VaksvikEli HagelundMads Leonard HolvikAnita S.LinnNikkaGladleserJarmo LarsenalpakkaKjerstiConnieReidun Anette Augustinmay britt FagertveitINA TORNESAnniken RøilPilarisKjerstiTonesen81HannekntschjrldAnne Berit GrønbechBeathe SolbergVannflaskeKaramasov11GodemineHanne Kvernmo RyeLars MæhlumNorahIngvild SAstrid Terese Bjorland SkjeggerudGrete AastorpBjørg Ristvedt