Siden den tredje boken (Maddaddam) har kommet ut måtte jeg kaste meg rundt å lese denne, og det angrer jeg ikke på. Atwood skriver godt og maler et troverdig bilde av en mulig fremtid.

I boken følger vi Snømann som vi skjønner befinner seg i vår verden, etter den store katastrofen har inntruffet, den som tar liv av menneskeheten. Snømann lever ensom som menneske, men sammen med Crakere som er menneskelignende skapninger. Disse er fremstilt, splicet som det herter. Når boken begynner følger vi Snømann sin interaksjon med Crakene og alle hans tankeflash til tiden før katastrofen, tiden med Oryx og Crake.

For hvem var Crake, skaperen av Crakene og hvorfor lagde han dem? Hvorfor er ikke Crake der for å ta vare på dem? Snømann/Jimmys liv rulles opp og gjennom hans erindringer får vi som lesere vite hva som har skjedd med Crake, med verden og med Oryx. Vi får ta del i Jimmys sorg for menneske han har mistet, ensomheten han føler og skrekken over å leve i en ny og forandret verden.

Jeg likte boken veldig godt og gleder meg til å lese oppfølgeren Flommens år. Atwoods skarpe kritikk av vårt bruk og kast samfunn, vår vilje til å leke med kloining og genmanipulering tas til nye høyder. I boken finnes det mange sammenblandinger av dyrearter som blant annet en vandrende kyllingklubb uten hode som kun trenger uker før den kan slaktes å spises. Verden Atwood maler viser liten nåde og større klasseskiller enn vår verden, men den er ikke for utrolig. Dessverre er den ikke for grusom, kynisk og egoistisk til at jeg kan tro den. Det er det som gjør boken så grøssende god, uten å være grøsser.

Jeg har lest den på engelsk så det er mulig noen av begrepene jeg bruker ikke er like som den norske versjonen.Men i følge anmeldelser skal oversettelse være god.

Les den hvis du liker god fortellerkunst og alternative fremtidige verdener.

Denne boken måtte jeg lese den fordi det er en IMPAC prisvinner og de snakket så varmt om den på radioen, også er det internasjonale bibliotek som nominert bøker til IMPAC prisen.

Juan Gabriel Vásquez bok lyden av ting som faller er en utrolig fin bok. Den blir bare bedre og bedre og dypere og dypere. NRK sier: Fly som faller, flodhester på flukt og fortellingen om narkotikaens forbannelse. Dette er ingredienser i den colombianske romanen som vant den ettertraktede IMPAC-prisen i fjor. Jo, ja. Det er fly som faller og det er så absolutt en bok om narkotikatrafikk, men det er så mye mer. Jeg håper ingen lar seg avskrekke av dette med narkotikahandel for denne boken er ingen mafiabok. Denne boken handler om vanlige mennesker og hvordan livet tar uventede hendelser og de valgene som deretter tas.

Antonio Yammarra er fortellerstemmen i denne romanen som i hovedsak fortelles i jeg form. Han har en god jobb, han har en flott kone og en baby på vei. Familien bor i Bogota, Colombias hovedstad. Antonio blir kjent med Ricardo Laverde på den lokale puben og det skal vise seg å bli et vendepunkt i livet hans. Ricardo blir skutt og drept på åpen gate og Antonio blir skadet. Antonio jobber seg tilbake i sitt eget liv, kone og barn. En nydelig liten datter han elsker så høyt så høyt.

Jeg liker måten Vásquez forteller på, det blir lyrisk malt frem nydelig bilder og vi som lesere får et innblikk i hvordan det er å leve i Colombia. Etterhvert som det blir klart for Antonio at han må nøste opp de løse trådene rundt Ricardos liv får vi også følge med tilbake til 70-tallet og hvordan narkotikatrafikken blomstret. Vi får innblikk i to kjærlighetshistorier og det er i de nære, personlige interaksjonene jeg syntes Vásquez stråler sterkest.

Ja. Boken har en viss dybde i at det bringer Colombias narkotikatrafikk opp i lyset, korrupte systemer og hvordan dette har påvirket så mange mennesker i landet. Men det er ikke derfor jeg fortsetter å lese denne. Den behagelige fortellerstilen og det at jeg genuint blir interessert i Antonio, hans kone og datter. Jeg blir også interessert i hva som skjedde med Ricardo, men mest av alt hvordan det går med den lille Yammarra familien og Antonios oppgjør med sine demoner.

Les den hvis du liker nære fortellinger, godt språk og nye kulturer.

(Jeg har fått vite at den norske versjonen inneholder en del trykkfeil, og anbefaler den engelske versjonen på det varmeste.)

Jeg er en av de som elsker Sookies univers, det på papiret, og ikke vil at det skal ta slutt. Med Midnight seiern tar forfatteren oss tilbake ditt. Inbyggerne i Midnight er hovedpersonene i boken. Vi møter perifere personer fra Sookie serien, og vi møter de samme, pluss noen nye, overnaturlige vesner. Boken forteller om innbyggerne i byen ved å veksle mellom hvem som følges. Og i denne byen florerer det av hemligheter... Les de hvis du likte bøkene om Sookie. Detter er bok nr. to i serien.

Som å lese (høre) en actionfilm...
Jeg falt for serien allerede ved bok en I am number four som også har blitt filmatisert. Tydeligvis falt ikke filmen i smak, for da hadde nok de tre etterkommerne blitt filmatisert også.
De er visuelle actionfyrverkeri.

Dette er ikke et stort litterært værk med subtile undertoner og referanser til annen litteratur, men alt behøver ikke være det heller.
Dette er underholdende.
Dette er et fristed for hjernen.
Dette er lett å få med seg.
Dette er ungdommer som tilfeldigvis er aliens og sloss for sin egen eksistens og jordens frihet. Plottet viser seg å være mer og mer intrikat og ikke så navivt som en kunne få inntrykk av i starten av serien.

Jeg har nå hørt alle fire bøkene på rappen og den fjerde avsluttes selvfølgelig med en real cliffhanger. Dermed venter jeg i spenning på hvordan det skal gå med John, Six, Sara, Sam og deres allierte... (Ramser ikke opp alle overlevende så ikke få hetta om dere savner noen navn ;)

Slutten på en elsket serie. Jeg har fulgt denne serien siden 1998 og jeg føler nesten at jeg kjenner personene i bøkene, i hvertfall hovedpersonene. Jeg syntes det ble gjort en god jobb med bøkene etter Jordans død og er veldig glad for at serien ble fullført.

Når det gjelder siste boka syntes jeg trådene ble flettet bra sammen og er godt fornøyd med slutten. Jeg kommer garantert til å lese dem igjen! Jeg anbefaler også å høre dem på lydbok på engelsk, de er meget godt lest inn.

Anbefaler hele serien! Les den hvis du liker High-fantasy og ikke har noe i mot et stort persongalleri.

Rowling har en egen måte å lage intrikate og troverdige personer på. I denne boken møter vi et tjuetalls personer som enten er familie, venner eller bekjente på et vis. Det hele starter med et dødsfall.

Det tar litt tid å få grep om boka siden historiens fremdrift blir skildret i lys av de forskjellige personene i boka. På denne måten får vi et unikt innsyn i småbylivets plusser og minuser, store og små hemmeligheter og hverdagsdrama. Jeg trodde ikke jeg skulle like denne fortellerstilen da det brukes kort tid på samme person, men plutselig klikket det på plass og jeg tenkte ikke noe mer på det. Det er til tider tøffe liv og uheldige samfunnssituasjoner som blir skildret og boka har et våkent øye på vårtidens samfunnsoppbygging.

Jeg ble genuint grepet av handlingen og den delen av siste boken gikk unna. Jeg anbefaler den!
Les den hvis du har sans for underholdende litteratur, skiftende fortellersyn og ikke er redd for å lese om samfunnets og familiers bakside...

Da har jeg lest alle tre bøkene og jeg må si at jeg skjønner ikke at det skal bli så stor ståhei om dem.

De er ikke storslåtte romaner, men heller ikke de værste jeg har lest når det gjelder språk. De har kinky sex men heller ikke dette er veldig uvanlig i disse dager, selv om vi er godt inne i SM verden. Det handler ikke om en ung, godtroende jente som blir dominert og brukt av en voksen mann slik man kan få inntrykk av i pressen. Dette er en kjærlighetshistorie med litt "kinky fuckery", som de selv kaller det.

Les dem hvis du liker kjærlighetshistorier med sterke kvinner og ikke er redd for å lese om litt røff sex.

Dette er ingen koselig triologi hvor noen personer er bare gode og snille mens fienden bare er onde og ekle. (Selv om fienden absolutt er det også...) Dermed er dette ingen koselig slutt.

Det er menneskers kamp for å overleve mot alle odds. Det er mennesker som ofrer seg for at verden skal bli et bedre sted å leve. Ikke perfekt, men bedre. Bedre fordi det må det, fordi det har vært ille så lenge at det må bli bedre.

Dette er historien om hvordan det går med Katniss som ufrivillig settes i en posisjon hvor hun er frontfigur for et massivt opprør. Og det er historien om hvordan det går med Peeta, Gale, Prim, Haymitch, Finnick og de andre personene vi har lært å kjenne.

Jeg syntes boka forteller hvordan det vil være å oppleve dette på en veldig troverdig måte. Hvordan menneskers sinn klarer seg, eller ikke klarer seg, når det blir utsatt for smerte, tap, sorg og lengsel.

Jeg liker serien godt. Deler av meg hadde håpet på en mer positiv slutt, men jeg er ikke skuffet. Jeg er anbefaler denne serien og kommer til å lese den igjen. For selv om jeg nå vet hvor historien ender er den sterk nok til å bruke tid på reisen en gang til.

Anbefales! God fantasy fra Card :)

Danny er trollmann, eller gutt siden han bare er 13 år, men passer ikke inn. Historien utspiller seg i vår verden hvor trollmenn leverer parallelt, men tilbaktrukket fra mennesker. Det viser seg å være en grunn til at Danny ikke passer inn og vi følger ham i møte med verden, fler trollmenn og hvordan han oppdager og utvikler sitt talent.

Fått kritikk for å etterligne Rowling. Ubegrunnet. Det må gå ann å skrive om en magisk gutt selv etter HP også. En helt annnen type magioppbygging og gode karakterer. Når du begynner på kap 2 er du hektet ;) Vil bare legge til at jeg elsker HP også, jeg missliker bare sammenligning på den måten.