Bokelskere.no

"Harens år", Arto Paasilinna

"Hehe.

Ja. Nei!

Jaja - haha.

Så Googlet jeg litt. Hvem er denne Arto? Hvor mange bøker han gitt ut. Å!? den også? Ja, den har jeg hørt om. Jøss. Hehe."

Ja, det var et lite handlingsreferat om meg de siste dagene. Sett fra min iPhone eller iPad, for denne boka leste jeg som E-bok, og det funka kjempefint. Vekslet mellom enhetene, alt etter tid og sted – og det er jo så fint med E-bøker; at når man setter bokmerke i en enhet, finner man det igjen på den andre.

Det var litt om formatet. Når det gjelder innholdet, så var jo det veldig fornøyelig, som med sine korte avsnitt passet supert på iPhone. Lettlest morsom bok i fint og ujålete språk - godt, varmt, brutalt og humoristisk fortalt.

Hva boka handlet om? Jo, den handlet om en, eller helt først, to menn, en journalist og en fotograf, som kjørte bil gjennom de finske dype skoger, og var så uheldig ved at de kjørte på en hare. Eller det vil si; den ene av dem, fotografen, var uheldig, for han mistet sin gifte, bedratte, desillusjonerte kollega, med begynnende magesår og andre bekymringer, ved at journalisten hoppet ut av bilen, og dermed også ut av sitt vanlige liv, og startet et nytt liv uten journalisttittel, men med en ny bestevenn, livsledsager, samtaleparter og reisefølge; haren, som han ville ta vare på – selv om han ikke viste så mye om harer, og at akkurat denne haren fikk en skade – eller kanskje nettopp derfor.

De sies at enkelte mennesker får sterkere tilknytning til dyr enn til mennesker. Vel, Vatanen var en slik person, og haren fulgte ham, og ofte omvendt, på en lang reise - både fysisk, mentalt og metaforisk.

Rart, men så utrolig fint for meg, at jeg har ikke lest flere bøker av denne forfatteren, for jeg har jo hørt om bøkene både titt og ofte. Nå skal jeg lese flere - på iPhone. Passer bra å lese litt morsomme bøker på ca 150 – 200 sider innimellom. Erlend Loe har helt sikkert lest alle, Han har sikkert klistret dem fulle med post-it lapper også. Det har sikker han som skrev "Hundreåringen" også. Har forresten en følelse av at alle har lest dem. Men for dere som ikke har det: sett i gang.

Det første som slår meg er at boka er litt dårlig oversatt. Etter å ha lest den lurer jeg virkelig på hvorfor tittelen er oversatt til "Lavendelhagen", men så skjønner jeg heller ikke helt hvorfor den originalt heter "The Light Behind the Window."
Historien er god nok og til tider spennende, men det som trekker den opp er "bihistorien", om Constance. Den er virkelig bra og hadde fortjent å bli skrevet som en egen bok.
Hovedpersonen fremstilles som en kvinne løsrevet fra familiens kvelende tradisjoner og luksus liv, samtidig som hun er nesten patetisk hjelpesløs og til tider utrolig usympatisk. Mannen hun gifter seg med beskrives altfor direkte. Leseren skjønner at han har ugler i mosen når han er så pushy og åpentbart suspekt.
Alt i alt en god bok, men langt ifra en tungvekter.

En utrolig og godt fortalt historie - om Kinas historie, om kommunismen i Kina, om kinesisk kultur, om maktspill og maktmisbruk, om forakt for medmennesker, om viljestyrke, om sterke familiebånd og kjærlighet. Boken mikroperspektiv - familiesagaen driver handlingen fremover, som en triller. Bokens makroperspektiv medfører - etter min mening - at den fremdeles er aktuell nå som Kina er blitt en betydningsfull nasjon på den globale arenaen.

Jeg har virkelig håvet inn masse forskjellig på loppis i år, gleder meg til mye lesetid i påsken, og håper jeg har funnet noen skatter her...

Ja, ja, så var denne serien avsluttet. Beklager, men dette ble mye oppkok. Var vel heller ikke enkelt å få til både en god historie og samtidig en avslutning på en slik serie. Leste ferdig denne siste mer for "å ha gjort det" enn fordi det var en god bok.

Dette er en bok du umulig kan glemme. Det er 7 år siden jeg leste boken, men fortsatt går jeg rundt og tenker på denne. Boken er en opplevelse for livet.