Bokelskere.no

:) Ja det har jeg fått med meg. Jeg er også anonym her inne, og legger på ingen måte ut for mye av meg selv på nettet. For man vet jo aldri... Men grensen for hva som er for mye er jo individuell. Jeg ser du har oppgitt alder, kjønn og bosted. Vil det da være så langt å strekke seg med flere opplysninger som karakteriserer deg som person?

Ville du reagert på å haket av for eksempel yrke når du laget din profil?

En annen ting er at jeg synes det er flott at man her inne kan finne hverandre i sansen for de samme bøkene, uten å vite for mye om hverandre ellers. Ha - plutselig slår det meg at dette nesten blir en form for "Dating i mørket"! LOL! Men altså: det er ganske fint å kunne slå av en bokprat her på nettstedet med noen du kanskje aldri ville ha kommet i snakk med i det virkelige liv, fordi andre opplysninger/trynefaktoren (å, jada) kommer i veien.

Jo, det så jeg jo.. Men jeg føler bare ikke noe behov for å si så mye mer, og heller ikke vite så mye mer enn det en ser utav kommentarer og anmeldelser.. Ser jo at det er ulike oppfatninger om det, og det respekterer jeg... Er enig i at uten leser er en bok ingenting, fordi det i møtet med leseren er at livet til boka skapes, og nettopp det er jeg jo interessert i, for jeg VIL jo gjerne ha bokanmeldelser, kommentarer og anbefalinger, slik møter jeg jo lesere... Utover disse møtene med leserne føler jeg ikke noe behov for flere opplysninger. Snakker kun om hva jeg mener, dømmer ingen andre for å ha andre meninger: )

Jeg må le litt. Jeg ønsker heller ingen facebook tilstand her inne. Det trur jeg ingen gjør. Facebook er nok tratt inn i dette i egenskap av å være et sosialt nettsted, slik som bokelskere også er.

Jeg har også en stor interesse for bøker. Men bøker i egenskap av en å være en bok er meget begrenset. En bok våkner ikke til liv før den blir lest og dermed omfatter min interesse også leserne av boka.

Og jeg mener heller ikke at det er snakk om å utlevere seg. Folk oppgir mer en den informasjonen i fri tekst i profilen, igjennom diskusjoner og innlegg her inne. Jeg skjønner bare ikke at det skal være så skummelt å utvide muligheten i profilen. Som jeg sier lenger ned i tråden, det eneste man MÅ oppgi er brukernavn og mailadresse, og av dette er det kun brukernavn som syntes for andre.

Tenk deg at du går inn i en bokhandel / på biblioteket. Du går ut igjen med 5 bøker. Hvor mange er velkjente sjangre eller typer av bøker? Hvor mange er nye som du bare tok med tilfeldig?

Selv så elsker jeg å se på bokhyllene, coveret og bare være i en bokomgivelse. Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ut med 4 fantasy/sci-fi/historiske romaner. Som er det jeg ofte leser. (I år er jeg på et skikkelig vampyrkick merker jeg)Og kun 1 jeg ikke har hørt så mye om men bare får lyst til å lese.

Men jeg koser meg med tittingen :D

Det var det jeg var redd for men det er lov å prøve seg ;)

Jeg skjønner at folk er reserverte og derfor må slikt være frivillig. Noe som allerede der gir ufullstendig informasjon. Men nettopp fordi lesing er personlig er det spennende å se på informasjon som det. Men jeg er enig i at det er bedre at folk føler seg hjemme og sikre her enn at de ikke registrere seg på grunn av dette. Etterhvert som det digitale livet utfolder seg så blir nok dette mer vanlig også.

Jeg har, i likhet med Andrè tror jeg, utrolig moro av tall. Hva med å utvide profilen litt. Uten at det skal skremme liv av folk... Faste karakteristikker som yrke, sivilstand, (religion kan være et noget dodgy område) og andre hobbyer. Hvor mange her inne har strikkedilla eller tråkker i skog og mark?...

Og jeg er helt uenig og ser heller ikke på boka som en science fiction-bok. For meg fremstår den som en "oppvekker" til oss lesere ad miljø- og klimapolitikk, den er samfunnskritisk og den er morsom på en herlig satirisk og ironisk måte.

Nærum er ikke en "moromann" alene, men en mann med meninger, - noe som kommer godt fram i hans bøker og i hans innlegg på Nytt på Nytt.

Jeg kan virkelig ikke fordra måten denne boken er skrevet på, vekslingen mellom skildringer i presens og replikkvekslinger gjør at den framstår som et manus. Jeg er kanskje kresen, men dette gjorde at jeg kun leste de første tjue sidene. Kanskje en annen gang.