Bokelskere.no

Troverdig om hva som foregår i hodet til en 17-åring som har mistet alt. Han finner en løsning som ikke duger. Han må finne andre verdier, beskytte lillebror, ordne opp selv der de voksne ikke strekker til. Anbefales! Fortjener Brageprisen.

Where to begin... Altså, boka er nominert til Uprisen. Og jeg ser jo hvorfor den kan appellere til ungdom. Det er dramatikk. Det er store følelser. Det er knallsterke vennskap som tåler alt. Det kan være noe å drømme seg bort i for tenåringer som synes hverdagen blir for ordinær. Forfatteren har noe. Men så er det alt det andre, da...

Språket. Det er ubehjelpelig. Samme ord brukes tre, fire, fem ganger i løpet av ett avsnitt. Preposisjoner brukes feil. Tegnsettingen svikter. A- og en-endinger blandes. Ord forenkles (det heter ikke å få seg et "sosialliv", men et "sosialt liv"). Ordet "utrolig" er brukt opp. Det er ikke avsnitt ved hopp i tid, så leseren må ofte lese om igjen for å skjønne at nei, det er ikke meningen at vi skal tro det er sykehusganger på soverommet. Dette kunne et godt forlag ha hjulpet til med.

Troverdigheten. Femtenåringer bor ikke alene fordi foreldrene er på jobbseminar mer enn de er hjemme. De jobber heller ikke full tid ved siden av skolen for å få penger til mat. Det er ikke venner som sender femtenåringer til psykolog fordi foreldrene ikke er til stede. Det er i det hele tatt ikke en fungerende voksen i denne boka. Og noen ungdommer ønsker seg nok en sånn tilværelse, hvor de selv kan være uunnværlige for sine venner og ordne opp i all dramatikken. Men verden er ikke sånn. Ikke er det rektorer som personlig bestemmer om du kommer inn på skolen deres heller. Eksamensjuks politianmeldes ikke. En kan ikke betale for at etterforskning gjenopptas. Og en har ikke skolekjøkken på studiespesialisering. Dette kunne et god forlag ha hjulpet til med.

Personene. May Lenda skal være blid og klønete, står det i baksideteksten. Hun snubler nå og da. Og er stort sett deprimert. Det får så være. Alle de andre er superspesielle. Leah er 15, utrolig klok og jobber full tid på biblioteket (ved siden av skolen) og har Big Bang Theory-Raj-aktige problemer med å snakke med det annet kjønn. Vennene står for behandlingen. Tvillingbroren Lars er utrolig snill, tøff, pen og homofil (men det du ikke se på ham og han gjør ikke noe nummer av det. Likevel skal det være hans mest spesielle særtrekk). Han jobber nærmest full tid på kafe ved siden av skolen. Martin er utrolig flink til å spille gitar, får platekontrakt og forsvinner nærmest ut av historien. Daniel er utrolig sarkastisk, men utrolig snill mot lillebroren som har ADHD, men ikke får medisiner og sliter ut moren som har sorg og går på lykkepiller og hele familien hadde sikkert dødd om ikke Daniel tok ansvar. Nå er det jeg som begynner å bli sarkastisk, merker jeg. Og det er ikke snilt. Dessuten er kritikken mot karakterene her den samme jeg har mot Cecilia Samratin sine. Jeg mener likevel at dette er noe et godt forlag kunne hjulpet til med...

Så joda, jeg ser hvordan denne boka kan nå opp i målgruppa. Men jeg mener fortsatt ungdom fortjener engsjerende historier som også holder mål på andre områder. Som det språklige. Og i forhold til troverdighet. Marte Aune burde skrive mer, men hun burde få seg et forlag som gir mer motstand. Da kan det bli bra, da!

Ingen tvil om at forfatteren er sønnen til faren sin, men jammen står han støtt på egne bein også. Jeg liker spenning og grøss, men denne var så altoppslukende at jeg sov dårlig om natta. Et kvalitetstegn!

Jeg føler jeg bare tråkker, å tråkker, å tråkker på samme sted. Kommer aldri videre og måtte tilslutt gi meg da jeg hadde gjespet min femte gjesp. Kom akkuratt halveeis.
Det er en fantastisk og vakker ide dette med barns kjeledyr. De første kapittlene koste jeg meg skikkelig, men deretter bare mistet jeg totalt grepet på hva jeg egentelig leste. Var nærheten av å gi 2, men ideen er så koslig at den gikk opp til 3. men den er på grenseland altså..

Dette begynner så bra! Nydelige stemning med kjærligheten mellom barn og dyr og et univers det er lett å leve seg inn i og et klassisk, men godt plot; finn den forsvunne gutten. Men så blir det så veldig mye greier. Det virker som forfatteren ikke stoler på at dette er spennende nok og fyller på med teknomagi og sølvkonglefrø og tre sorter troll og fyrster og brorskap og til slutt skjønte jeg ikke hva det egentlig skulle handle om. Falt helt av og stemningen som først hadde tatt tak i meg hadde falt av lasset et eller annet sted på veien. Nok innhold til fire oppfølgere i denne, og det blir for mye for meg.

Veldig enig! Troverdig, superspennende og spesielt dette med det moralske trekker opp. Jeg merka jeg fikk en tendens til å holde med begge parter, for ja, vi er for frihet, men akkurat her, i akkurat denne situasjonen, kan det da ikke funke? Eller...? Godt å få utfordra egne prinsipper innimellom. :-)

Oh yes! Litt krevende å komme inn i, men sååå verdt det! Spennende, original, utrolig levende univers og den ene uventede tvisten etter den andre. I like!

God blanding av realisme og folketro, spennende og overraskende. Likte den godt. Litt usikker på om jeg får solgt den til gutter med det coveret, men verdt et forsøk. Trenger bøker i denne genren med guttehovedperson.

Denne boka handler om tre ungdommer fra tre ulike land (Norge, Tyskland og USA) som kun har det tilfelles at de fyller tretten år på samme dag. De våkner opp sammen, innestengt i et fangehull uten å vite hvordan eller hvorfor. Det viser seg at de fra fødselen har blitt valgt ut til å være åndejegere. Deres oppgave er kort fortalt å utrydde onde ånder som forviller seg inn i menneskeverdenen.

Jeg må innrømme at jeg synes dette hørtes spennende ut, men jeg ble veldig skuffet. Jeg synes det ble kjedelig og det ble liksom aldri ordentlig spennende. Dessuten stusset jeg litt på språket i boka, som jeg til tider synes var dårlig. For eksempel ungdommenes læreånd (som er mange tusen år gammel) bruker uttrykket ond smurf!? Og andre småting, som at denne samme ånden kjenner til hamburgere fra vår moderne tid, men ikke datamaskiner...? Temaet er nokså originalt, og boka er realtivt lettlest med tanke på skrift og oppsett, men det er det. Dette er første boka i en serie...

Innholdsmessig passer den for barn fra rundt 11 år (?), men det er litt for mye banning synes jeg, til at den passer til denne målgruppa. Faen og jævlig blir brukt flere ganger.

Styr unna!