If a girl looks swell when she meets you, who gives a damn if she's late? Nobody.

When I really worry about something, I don't just fool around. I even have to go to the bathroom when I worry about something. Only, I don't go. I'm too worried to go. I don't want to interrupt my worrying to go.

Jeg går gjerne på disse filmene for seksåringer; for i dem foregår det ikke noe av det voksne tullet med ekteskapsbrudd og skilsmisse. I disse ekteskapsbrudd- og skilsmissefilmene spiller alltid en eller annens lykke en stor rolle: "Gjør meg lykkelig, elskede" eller: "Vil du stå i veien for min lykke?" Jeg kan ikke forestille meg noe med lykke som varer lenger enn et sekund, kanskje to eller tre sekunder.

Jeg gjentar for meg selv: Alt er enkelt og greit. Men den ubehagelige følelsen blir ikke borte. Jeg angrer at jeg startet den tåpelige samtalen på Slottsplassen, men den kan ikke slettes. Sabine kysser meg på kinnet og vinker farvel i døren.

Jeg tenker at livet er den ene knuste illusjonen etter den andre, og at illusjonen om oss selv er den aller skjøreste.

En død mann kan ikke bryte ut av sin grav og komme tilbake, sier jeg til meg selv. Men det hjelper meg ingen ting. Jeg lider nemlig under forestillingen om at min far også rent fysisk en kveld vil vende tilbake fra de døde og plutselig stå i døren, peke på meg og si enda en gang:
- Du er ikke noe menneske, Julian. Du er en tilstand.

En tilstand...

Hver kveld når jeg skrur av lyset, tenker jeg: I natt skjer det. I natt vil Kommandanten bryte seg ut av kisten, i natt vil graven hans være tom. Han vil stå over meg og spørre hva i helsike jeg driver med, hva jeg har brukt det totalt unyttige livet mitt på, og selvsagt anklage meg for drapet. Jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før han bryter seg ut og oppsøker meg. Hver natt sover jeg med kniven ved siden av meg, som om den skulle kunne verge meg mot den døde…

Jeg har for lenge siden oppgitt å snakke med folk om penger eller om kunst. Der hvor de to tingene kommer i berøring med hverandre, er det alltid noe som ikke stemmer: Kunsten er enten under- eller overbetalt.

Siden Marie forlot meg for å gifte seg med denne Zupfner, denne katolikken, er det hele blitt enda mer mekanisk, men det er stadig like avslappende.