Ballade om månen, månen

Månen kom til smien
i krinoline av nardus.
Barnet stirrer og stirrer.
Barnet står der og stirrer.
I den urolige vinden
brer månen ut sine armer
og blotter, skamløs og ren,
to bryster av hardeste tinn.
– Flykt måne, måne, måne.
Skulle sigøynerne komme,
tar de ditt hjerte og smir det
til halsbånd og hvite ringer.
(...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

RufsetufsaKristine LouiseKirsten LundAnne Berit GrønbechTor-Arne JensenReadninggirl30TanteMamieOlaugKaren Ramsvikmay britt FagertveitLailaStig TEli HagelundReidun Anette AugustinVibekeMarianne  SkageEinonieLisbeth Marie UvaagLinnAEKikkan HaugenritaolineHanne Kvernmo RyeBjørg Marit TinholtBeathe SolbergHeidi HoltanJulie StensethPi_MesonChristofer GabrielsenalpakkaGrete AmundsenFinn Arthur JohansenIngunn STine SundalAkima MontgomeryTrude JensenLabbelineEgil StangelandTove AlmaPiippokattaHarald K